søndag 10. juli 2011

Ankomst Stockholm :)

Hei igjen :)
Siden denne bloggen handler om mine reiser og opplevelser, så må jo denne Stockholm-måneden også være med! Tidligere i vår var jeg desperat til å finne med en sommerjobb og søkte vilt på Internett for å finne noe! Da kom jeg over nordjobb.net sin hjemme side. Nordjobb er en organisasjon en kan "melde" seg gratis inn i, der en skriver litt om seg selv, utdanning og hva en vil jobbe med. Du kan da få sommerjobb innen Norge, Sverige, Island, Danmark og Finland. Jeg var heldig å kom til Bromma i Stockholm :)Jeg har fått jobb innenfor HSB Omsorg som er en hjemmetjeneste for eldre. Du kan lese mer om det her;
http://www.hsb.se/stockholm/omsorg/kontakta-oss/bromma-hemtjanst

Nordjobb kommer med tilbud om jobb og bolig, så da er det bare å takke ja og reise ;)

Jeg kom til Stockholm fredags morgen og begynte med å tusle litt rundt :) Jeg fant meg en park og lå her å solte meg og leste litt til jeg skulle ha møte med Nordjobb kl 13.00! En kjempe fin by, veldig rolig ryddig og glade mennesker :) På dette møte fikk jeg vite mer om jobben min, fikk romnøkkel og enda litt mer info om oppholdet :)

Jeg er nå bosatt på Betel folkehøyskole med flere finske nordjobbere! Jeg fikk litt flashback til Sunnfjord FHS og mange minner dukket opp! Bare trist at de ikke er her og jeg savner de veldig :) Men på tide med en ny opplevelse :)Folkehøyskolen ligger i Bromma som er en bydel av Stockholm, ca 18 min unna med t-banen! Minner meg litt om Mysen, men kanskje litt mindre..

Jeg har vært her nå i to dager og har bare sett noen få finsker. Jeg har prøvd å slå ann noen samtaler, men dette virker litt vanskelig siden de bare snakker svensk og finsk, kanskje litt engelsk. Selv om at jeg så og si har bodd i Strömstad alle sommere i mitt liv, så fant jeg fort ut at svensk var ik så enkelt som jeg trodde :P Jeg kan de grunnleggende ting men er ik så god på gloser! hehe! Så samtalene med de andre som bor her var ikke så lett. Norsk og svensk er jo ik så forskjellig, men de skjønte ik mye av det jeg sa hvis jeg snakket norsk! Rart? Menmen, får prøve på litt Norsk/svensk da!! Håper dette tar seg til når jeg begynner å jobbe..

I morgen er den store dagen, hvor jeg skal begynne å jobbe! Jeg gleder meg masse og håper de eldre skjønner norsken min! Heldigvis skl jeg på et lite svenskkurs til helgen! Spennende..

Sola skinner og det hjelper mye på :D Ha en fin dag, og håper alle har en kjempe fin sommer der de er :)

Mer kommer når jeg har begynt å jobbe, og da skal jeg skrive mer om hvordan helse Sverige er i forhold til Norge, og hvordan dem utfører sitt arbeid med eldre her. Håper du følger med og jeg er åpen for kommentarer og diskusjoner :)

Mitt svenske nr er; 0046 (0) 76 420 35 97.. Ta kontakt her hvis det er noe :) Ellers så har jeg netcom så er like priser som i Norge! :)

Take care! Mange klemmer fra meg<3

tirsdag 30. mars 2010

Påske blant torden og lyn på Zanzibar :D

En busstur uten like, ville aldri vært foruten, men vil aldri oppleve igjen!

Jeg og Veronica ville gjerne spare litt penger og få en litt mer opplevelse enn å fly til Zanzibar, så dermed bestemte vi oss for å ta bussen. Så turen startet med å stå tidlig opp torsdag (25.03) for å rekke første buss kl 07.00 som sku gå til hovedstaden Lusaka. Etter å ha feiret Oscar sin bursdag dagen før og sovet bare 2 timer, så gikk denne bussturen til å ha øyene igjen! Men først startet selvfølgelig turen med en velsignelse fra presten! Ankomst Lusaka 13.30 og ble omringet av en haug med folk som ville ha oss med overalt. Etter å ha brukt evighet til å gå ut av folkemengden gikk turen videre for å finne en buss som gikk til Dar Es Salaam (hovedbyen i Tanzania). Vi hadde bare fått hørt at det gikk ca 4 busser ditt sånn rundt 17.00 tiden, mer visste vi ikke. Vi fikk en mann til å vise oss en av bussene, Germins. Etter å snakket med bussjefen her så fikk vi en pris på 130 000 K (altså ca 170 kr). Han sa at vi måtte bytte buss på grensa til Tanzania, men at dette ikke ville være noe stress. Så dumme som vi var stolte vi jo på han! Før vi hoppet på bussen gikk vi rundt på busstasjonen for å finne noe snaks og drikke før den lange turen. Så, så vi en bod der det stod Falcon på, og dette busselskapet hadde vi hørt om før. Så vi gikk innom for å snakke med dama i skranken, og ho fortalte oss da at busselskapet vi hadde valgt pleide alltid å være forsinket så at vi mest sannsynligvis ik rakk bussen dagen etter. Men bussen til Falcon var full så da hadde vi ik noe andre valg enn å håpe på det beste med Germins. Etter en halv time venting på at bussen sku gå, fikk vi plutselig beskjed om å gå på en annen buss (fordi denne bussen hadde mer bensin). Jaja. Tenkte vi. Så jeg tuslet ut og Vero ble igjen i bussen mens bussen begynte å kjøre. Da merket jeg at jeg fikk litt panikk for å være alene igjen i Lusaka.. Så, klar som jeg var, var jeg på veg til å hoppe foran bussen for å stanse den.. Men ble stoppet av en fyr som sa at de sku bare flytte bussen litt lengre bort. Fjohh.. Ganske nervøs der merket jeg! Haha.. Endelig gikk bussen en time etter planlagt, og nok en gang fikk vi en velsignelse av en prest. Hvis ik denne turen går bra så vet ik jeg, tenkte jeg da! Spente som vi var gikk de første timene svært bra. Så skjedde det første. Punktering.. Midt ute i ødemerka, og det eneste vi ser er en lang strekning med vei bak oss og foran oss. Wohoo og dette tok sin tid! Så neste forsinkelse var når vi ble stoppet av politiet, og de sku sjekke bussen. 3 forsinkelsen gikk på at vi måtte stoppe fordi motoren ble for varm og det skjedde noe galt der. 4 forsinkelsen gikk ved den 10 min pausa vi sku ha som varte i over en time. Haha!!! Jaja, ellers gikk det til å sitte i setet da og titte utover den vakre naturen her, sinnsykt pent. Etter det ble mørkt ca rundt 19.00, så duppet jeg av innimellom fram til det ble lyst ca rundt 05.30. Tittet på klokka, og håpet veldig på at vi sku være framme i 7 tiden. For da gikk neste buss. Det var egentlig meninga at vi sku være ved grensa (Nakonde?) kl 05.00 og rekke neste buss kl 07.30. Men det rakk vi jo selvfølgelig ikke. What now??????

Når vi gikk av bussen ble vi selvfølgelig omringet av masse folk som ville ta oss med steder, ja nå også.. To muzungo (hvite folk) på en buss med bare lokale, bringer jo selvfølgelig oppmerksomhet. Vi hadde hørt at det var veldig mye tyveri og kriminalitet ved grensa til Tanzania, så holdt godt fast til tingene våres. Heldigvis kunne Marianne ha de fleste av tingene mine i kofferten hennes, siden resten av gjengen sku fly. Så da hadde jeg bare en bag å bekymre meg over. Noen folk sa at det gikk en buss til Dar Es Salaam nå med en gang, så hvis vi var sjappe så kunne vi rekke denne. Så vi fulgte jo selvfølgelig disse ned mot grensa. Men der ble vi stoppet av en vakt som fortalte oss at vi ikke skulle gjøre dette fordi de var ik til å stole på, så de hadde mest sannsynlig lurt oss og rana oss lengre ned i gata. Takk for at noen vakter her i Zambia tar vare på hvite folk, og ik bare snylter dem. ;) Men vi traff på en fyr som vakta sa hadde jobbet litt for immigrasjon, som vi kunne stole på! Så da gjorde vi det, med litt usikkerhet. Han viste oss en sted å sove like i nærheten. Et shabby gjesthus, der jeg og Vero måtte dele en seng, for 80 000K (ca 50 kr hver). KL var 10 og hva skal vi gjøre nå? Vi tok oss en liten gåtur i denne byen og fant fort ut at det var et ganske fattig område, med svært få ting å gjøre. Så turen gikk tilbake til rommet for å sove litt.. Der strømmen gikk av og på hele tiden. Så i løpet av dagen var det mer mørkt enn lyst. Et rom uten myggnetting, tre biller, edderkopp og dusj/do uten vann:P Jauda, bra vi ik er to fisefine jenter!!! Middag måtte vi ha, så jeg ringte han som hadde hjulpet oss tidligere, Kasji! Vi sa vi måtte ha noe mat, så da ble det kylling og dshima, skikkelig gris med henda :P hehe! Myggspray måtte skaffes så han sku vise oss et sted vi kunne kjøpe det. Men der han trudde vi kunne få tak i det, hadde dem det ik. Så han kunne kjøre oss et sted hvor vi kunne få tak i det. Siden han hadde med seg niesa si, så regnet vi med at dette ik ville være noe farlig og tok sjansen. Etter å ha kjørt en typisk zambisk humpete veg, kom vi fram til en butikk ute i en village. Inn i bilen igjen, og så kjørte han jo selvfølgelig ik den samme vegen tilbake. Han forklarte at han måtte hjem og levere niesa fordi ho sku sove. Og så sku vi få lov til å se hvor han bodde. Mørkere ble det og mer beskymra ble vi. Men huset var kjempe fint i forhold til mange av de andre husene vi har sett her i Zambia. Og trygt tilbake til gjestehuset kom vi. Godt å han noen å stole på her i verden. Uten det vet jeg ik hvordan jeg og Vero hadde klart oss disse dagene på reisefot (mer fortelles seinere).

En natt med sånn passe med søvn og mye hoste, stod vi opp tidlig for å rekke bussen. Vi gikk ned til grensa og måtte først fylle ut et skjema for å komme ut av Zambia, og så over til Tanzania for å igjen fylle ut et nytt skjema. Og her måtte vi selvfølgelig betale 50$ for inngang til landet.. Jaja, hvorfor ik snylte penger på hvite når man først kan?! Inn i bussen og klar for å dra! Kasji hjalp oss veldig, og jeg er svært takknemmelig for at vi traff han! Bussturen her kom på 30$ (180kr), også veldig billig, og nok en velsignelse! Denne bussturen var svært slitsom, ut og inn av folk som sku selge oss ting. Og mange småstopper uten pause og mulighet til å gå på do. Og etter å ha sitti på bussen på 12 t fikk vi endelig 10 min pause. Løper inn på do og der ser jeg jo ik noe do.. Hva er det her for noe, et hull i bakken?? :O HAHA! Jaja, Da var det bare å bøye seg ned, håpe på å treffe og håpe på at lårmuskla kunne holde meg oppe.. haha :P Må man, så må man!! Inn i bussen igjen og så kom mørket. Bussen sku egentlig være framme 20.00 (lokal tid, altså 19 zambisk tid, 18 norsk tid). Men etter at vi fikk pause kl 19, regnet vi med at det var lang tid igjen. Et søskenpar bak oss snakket med oss og var veldig hyggelige. Ho dama ville gjerne studere i Norge og håpet på å få til dette. Så de sa vi snart sku få se Norway! Javel tenkte vi? Før det var mørkt så fikk vi jaggu se Norge! Høye fjell, og nesten like trær som i Norge. Dette var ik Afrikansk.. Da kom hjemlengselen fort opp! Mørkt ble det og ofte måtte 6 mannfolk flytte seg fram og tilbake i bussen. Ik vet vi hvorfor. Men dette søskenparet vi snakket om skulle til Dar Es Salaam, stedet de var fra. Så de forklarte at vi måtte absolutt ik hoppe ta på første busstasjon, men den andre. Men han visste om en zambisk fyr som skulle av der vi skulle, så han kunne hjelpe oss. De var en gjeng på 7stk som skulle på ferie i Tanzania. Kjempe snilt tenkte vi. Jo mørkere det ble, jo skumlere ble det. Bussen måtte stoppe et par ganger pga motoren, 2 lastebiler hadde kjørt av vegen, en gang vi holdte på å vælve for sjåføren kjørte nedi en stor dump, og helt til sist kjørte sjåføren alt for fort over en stor fartsdump som han ik så. Det føltes ut som at vi fly, de to sek der føltes ut som en hel evighet. Når vi hadde landet igjen, hørte jeg en unge hylskrike og en man skriker at vi må stoppe for å dra på sykehuset. Shit!! To menn hadde skallet og fått alvorlige kutt i hodet, så de foss blødde! Heldigvis gikk det bra med ungene som satt bak i der! Fylt av skrik og sinne ble fylt i bussen og ganske mye kaos. Men de fikk stoppet det værste av blødningene og det ble bestemt at de sku fortsette å sitte i bussen, fordi sykehuset var samme retning, og sykebilene her er ikke noe raskere. Vi fant ut at to av de som sku hjelpe oss i Dar, var de som ble skadet.. Så da var vi like langt. Hørt at taxiene her ik er til å stole på, og ik visste vi om hostellet vi hadde booket var åpent så sent. Etter å ha kommet inn i sentrum og sett en haug med fattige folk ligge langs vegen, hele veien inn, fikk vi plutselig beskjed om at vi sku av. Siden bussen måtte kjøre de skada til sykehuset så måtte vi hoppe ta midt i en gate, kl 01.00.. Javel?! Men heldigvis så hjalp han fyren oss, som han sa. Og han ga oss et råd om bare si navnet på hostellet (Jambo inn) og dermed spørre om de visste hvilke gate det var i (Lybia Street). Dette viste sjåføren. Fyren som hjalp oss skrev ned skiltnummeret og navnet til taxisjåføren og ba oss ringe med en gang vi kom fram. Hvis han ik hørte noe om 20 min (for det var ik så langt) så sku han ringe oss opp igjen for å høre om det gikk bra og så ta skaffe evt hjelp hvis vi ik tok tlf el sa at noe hadde gått galt. Men heldigvis kom vi fram og det var åpent. Så jeg ringte opp igjen og fortalte han dette og ønsket han lykke til på sykehuset. Dagen etter ringte han oss for å høre om vi hadde kommet fram til Zanzibar. Nok en gang; hva sku vi gjort hvis vi ikke kunne ha stolt på noen, el hadde turt å stolt på noen?! Rommet på Jambo inn var som et fengsel. 3 harde senger, med uvaska/utslitte sengetrekk, utslitte myggnettinger og et bord. Doen var faktisk finere enn selve soverommet!! På døren inn, på utsiden, hang det en svær hengelås (uten lås, vet ik hva det heter, hehe), så nå trudde vi at vi kom til å være låst inne dagen etter å bli solgt som prostituerte:P Men natten gikk fin og frokost ble servert. Deilig med 2 loffskiver og en oljefylt omelett når man ik har spist på 3 dager.
Turen gikk videre for å bestille båtbillett over til Zanzibar. 3 timer måtte vi vente i regnværet, kalde og våte. Men det hørte jo med lykka våres det. Båten var selvfølgelig en time forsinket, men taxi fikk vi skaffet og tilslutt ankom vi Paje By Night ca i 14.00 tiden (28.03)! Der det stod 3 blide og glade jenter som tok oss i mot. Maren, Marianne og Cathrine sover her med oss, mens de 5 andre sover lengre nord, for de ville ha med seg månefesten der! Etter 3 dager med reising, og 40 timer i buss, 3 timer i båt, 1 og en halv time i taxi så var det på tide med en ordentlig middag. Biff, peppersaus og potetmos gjorde magen min svært fornøyd :D Men dessverre så regnet det, men det tenkte ik jeg og Vero på, for vi var bare veldig fornøyde at vi hadde overlevd disse 3 dagene:P

Søndag og mandag gikk til å slappe ta på Paje og nyte sola bak skyene. Heldigvis så regner det ik så mye på bursdagen til Marianne så vi koste oss ved bassenget og spiste god mat med mange gode drinker, og selvfølgelig Maxi Yatzi! Tirsdagen stod vi opp 05.30 for å dra å svømme m de ville delfinene. Kjempe fantastisk følelse! Dro langt ut med båten i det åpne hav og plutselig fikk vi beskjed om å hoppe uti med snorklene våres. Når jeg hadde fått på med dykkebrillene tittet jeg rett under meg og der kom det rundt 6-7 delfiner sømmenes kanskje 1 m unna meg. Vakre og frie dyr <3 Opp i båten igjen for å følge de og så nedi igjen. Slik holdt det på i en halv time før Vero ble sjøsyk og vi måtte dra tilbake! Men det var absolutt vært de 120kr vi betalte :P

Håper alle har det kjempe fint hjemme i påska. GOD PÅSKE alle sammen. Ble kjempe glad når jeg snakket med mamma og hørte at det vil ligge et påskeegg på rommet når jeg kommer hjem :D

En liten ting til: GRATULERER SÅ MASSE TIL SLITU DAMELAG, som har rykka opp i 2div :D Jeg er kjempe stolt av dere og håper jeg får med meg noen spennende kamper neste sesong :D STÅ PÅ ZULU <3<3<3

Bilder fra Zanzibar;

Meg og Maren <3


En av de mange delfinene vi så :D


Feiring av Marianne, med en av vaktene på Paje By Night!


Plutselig forsvant vannet, og vi måtte gå laaaangt for å bade!


Bassenget på Paje!






Rommet (fengselet) i Dar Es Salaam!! --> Jambo Inn!


tirsdag 16. mars 2010

01.03.10; Ny uke etter nytt visum, ny start?
Litt trøtt og sliten når jeg stod opp etter en lang helg gikk turen til jobb igjen! Vi var spente på om vi fikk være med på noe spennende i dag. Men dette viste seg til å ik skje. Papirarbeid og sortering av papir var oppgaven i dag! Joheii hvor fort denne dagen gikk.. Kanskje litt ironi i den setningen der! ;) Kvelden gikk på å trene, slappe ta og vaske klærJ Ved å vaske klær mener jeg å finne fram bøtta og litt såpe og skrubbe slik de gjorde i gamletider. Har finni ut at det blir alt for dyrt å levere inn klær til vasking hele tiden så da må dette ta seg til!

02.03.10; Fridag, what to do?
Jeg og Maren bestemte oss for at vi sku la det skje noe på denne dagen og at vi ik bare sku late oss på Willma! Så dagen startet med å gå til sentrum for å finne ut mer om pris til Tanzania. Flyselskapene her (Zambezi Airlines) viser seg til å ha et svært tungvindt program. For vi sa at vi ville reise etter den 28 mars en gang og at dem sku finne de billigste billettene til oss. Men det kunne de visst ik, de måtte ha tur-retur datoene. Et avansert system m masse koder og styr. Så etter en time, fant sjefen selv ut at han måtte sende en mail til et av hovedkontorene siden vi var en gruppe på 11 som sku dra. Så han sku ringe oss tilbake i løpet av dagen, noe som ik skjedde. Ting tar tid her i Afrika (minner om TIA). Senere dro vi til et av markedene i byen for å titte litt på suvenirer i disse bodene. De hadde så sykt mye fint, men måtte begrense meg veldig på kjøpingen. Må jo tenke at jeg ik har plass til all verden hjem igjen, selv om jeg har lyst til å ha med alt ;) Turen gikk videre til Maramba Village. Det er en liten ”bygd” (som vi kan kalle det på norsk) i Livingstone. Her sku vi på det store markedet som det også er litt billigere enn i byen, og litt mer lokale ting. Ting vi fant her var blant annet mange damer som satt med ungene sine og prøvde å selge frukt og mat, mange ulike sko”shapper”, sykt mye barneklær (så ble jo kjempe gira) og masse annet. Det var kjempe deilig å gå rundt her å titte og uten å bli mast på el dratt i armen for å komme å kjøpe. Det var frihet og få, så øyene kunne titte så mye dem villeJ Hit må jeg jaggu komme tilbake til når jeg får vite kjønnet på tanteungen min :D Noe som jeg får på mandag :D Weee!! Ting som ble handla var chetenga (forklelignende greie som alle bruker her nede som kjørt/kjole), paprikakrydder, kjoler, babyklær osv. Resten av dagen gikk til å leke med naboungene, trene og se film!

03.03.10; Jobb og middag med Ane!
Dagen i dag var ik noe mer spennende enn jobbdagen på mandag. Vi fikk som beskjed å gjøre ferdig arbeidet som ble gjort på mandag. Kjempe spennende!! Jeg hadde faktisk en litt interessant samtale med en av de ansatte. Vi begynte å spørre hverandre om kulturforskjeller i Norge og Zambia. Først var det snakk om at ho syns det hørtes så rart ut at vi spiste brød til frokost, lunsj og kvelds. Mens her nede spiser dem jo nshima til nesten hvert måltid. Lunsjtiden her er fra 1-2, som er fast. Og det at vi nesten kan bestemme lunsjpausene våres selv var også veldig spesielt. De spiser middag rundt 8 tiden og syns 4-5 hørtes veldig tidlig ut. Noe som jeg er vant til! Jeg nevnte også at jeg bor sammen med kjæresten min, sover i samme seng som han og at han mange ganger lager mat til meg! Dette var i hvert fall ganske spesiell tanke for ho! Lager han mat til deg??? Det kunne ho ik skjønne, for det sku jo være min oppgave. Og det at han ik jobbet og at jeg jobbet ved siden av studiene var også spesielt. Her lever de jo på ”gamle norge”, der mann i huset sørger for økonomien mens kona steller hus, passer barn og lager mat. Vi snakket også om hvor stift det var hvis du sku treffe foreldrene til mannen din. Hvor pent du måtte kle deg, hvor høflig du måtte være, hvor pen i språket du var og hvor klok du var spilte veldig inn. Hmm, andre ting som ble tatt opp var at vi var fritt til å gå med hvilke klær vi ville og gjøre så å si hva vi vil. Her er det jo strenge regler for hva du skal ha på deg og hvordan du skal oppføre deg. Hvis det er en som er høyere enn deg, eldre enn deg el som har en stilling høyere enn deg så skal du sette deg ned på kneet og hilse til dem (greeting, altså god morgen/kveld osv). Så litt informasjon og noe spennende fikk jeg allikevel ut av denne samtalen! Utover kvelden stod trening på programmet og etter en dusj med en padde var det middag med Ane at the Golf Club! Ane, el det vil si høgskulen, spanderte middag og drikke på oss.. Noe som var kjempe hærlig og kjempe koselig J Deilig å få litt spandert også innimellom ;)

04.03.10; Old People Home!
Vi hadde fått hørt med sjefen på sosial kontoret om det var greit at vi fikk lov til å besøke gamlehjemmet her i Livingstone. Dette ble åpnet på 1940 tallet og har nå ca 42 brukere. Vi hadde hørt at standarden her var ganske elendig før vi kom hit så var ganske forberedte. Men i dag så sku det jo typisk nok å regne mest av alle dager. Så alle veger var det jo masse vann og gjørme i. Men vi kom fram og fikk se oss rundt. På alle soverom var det to senger, myggnetting og et klesskap. Dette var jo ik så ilde tenkte vi. Det så rent og pent ut også. Selvfølgelig luktet det urin her men det er jo slikt hjemme også.. Alle vi hilste på klarte å snakke og virket ”ganske” oppegående! Mer enn vi trudde i hvert fall. Gamle søte mennesker! Vi tenkte at hvis disse folkene hadde vært i Norge så hadde de ik kommet inn på et omsorgsenter el gamlehjem! Men vi fant ut at disse som var her har blitt forlatt og dumpet av familiene sine. De hadde ik noe sted og bo og derfor ble de plassert hit. Men alle var jo ik oppegående! Det var jo syltynne folk å se som bare kunne ligge senga, folk i rullestol, folk uten en arm el bein. Ja, mange ulike hemninger! Til frokost fikk de varm selvlagd te hvor dem dyppet mjuke boller i! Dette er også vanlig i Zambia! Etter å vært er en liten stund dro vi hjem kalde og skitne. Og rett til ZZ der nettet selvfølgelig ik fungerte i dag! Resten av dagen gikk til å bare henge på Willma og ik gjøre stort!

05.03.10; 8 uker til hjemreise!
Lengter hjem? Ja, kanskje litt! Tiden går fort og jeg tenker hele tiden at jeg skal nyte tiden jeg har her nede. Men er ik så lett å være så kreativ i regnet i et ukjent land.. Noen som har noe forslag?? På jobben i dag gikk jeg rundt å snakket med mødrene og hadde en liten observasjon i middle class (kindergarten). Jeg følte jeg gjorde en god gjerning i dag, fordi en av mødrene hadde jobben hos en norsk familie her i Zambia for noen år tilbake. Men hadde nå mistet kontakten med de. Så jeg fikk navnene, gikk på gulesider og fant adressen deres og telefonnr. Jeg sa at jeg kunne godt ta med en liten pakke hjem som jeg kunne sende da, for da var hun sikret at den kom fram. Hun ble så kjempe glad og fikk tårer i øyene, at jeg følte meg veldig varm og glad for at jeg kunne hjelpe ho! J Vi var også innom det ene huset og besøkte den nyfødte ungen som vi hentet inn for 2 uker siden. Øyene hennes hadde blitt kjempe bra og de hadde fått beskjeden at det bare var infeksjon. Så ho var ik blind. Dette var en kjempe nyhet og få høre J Og ho hadde virkelig vokst også, stor og frisk jente J Gleder meg enda mer til å bli tante nå!! Syns du skl ploppe den ut med en gang jeg kommer hjem jeg, Connie ;) 9 mnd er så leeeeeeeeeenge;) hehe!! I observasjonene i barnehagen gikk det ik lang tid før jeg så en unge som ble slått til, og dette på grunn av at han ik stod pent i køen. Huff, det var ik noe gøy å se i det hele tatt!!! Glad for at vi er så strenge på dette hjemme i Norge og ik får opplevd det så ofte! Kvelden gikk til ha kosekveld som trekløveren hadde stelt i stand til.. En kjempe nydelig grønnsaksblanding med nudler.. mmm.. Merker at vi blir mer og mer oppfinnsomme her nede, og blir mindre og mindre kresne :D And thats good ;) Kvelden endte på Fairmondt, med enda mer dansing!

06.03.10; En ny village ved flyplassen!
Vært usikker på hva den egentlig heter, for var et navn jeg ik klarer å utale og i hvert fall ik klarer å skrive ned. Men den lå i hvert fall svært nærme Livingstone flyplass. Vi ble sleppet av m buss og gikk kanskje rundt i denne villagen i 2 timer.. Etter flere uker med regn, så regna vi jo med at det kom til å være regn i dag og. Men neida, når vi først skal gå rundt i en innpakka landsby så skal det jo selvfølgelig være koke varmt også.. Jaja, da fikk vi jo oss en ekstra smakebit på hvordan de lokale har det når det er varm, og de har jo heller ik noe valg så 2 timer måtte vi jo klare ;) Vi tuslet rundt der og fikk virkelig sett med egne øyne all den fattigdommen man ser på tv, med en haug med fluer, og mens vi svetta som noen griser… Og med, ja, kanskje rundt 30-40 unger rundt oss som sloss for å holde hendene våres! Vi traff en fyr som gjerne ville vise oss rundt og fortelle om stedet. Så det var greit for oss for vi fikk da vite at det pleide ofte å komme noen elefanter tråkkanes igjennom gatene her, for å få mat! En gang i uka så samles det også masse folk som har med trommer og andre instrumenter, der de spiller og synger høy musikk.. Dette gjorde de for kosen sin skyld og fordi da skjønte elefantene at det var mattid. Da pleide de å komme trampene fornøyde til folkemengden! Ganske artig! Og en kjempe artig og spennende tur. Det er så herlig å se at folk som lever så fattig (i våres øyne) har det likevel så bra, og klarer å vise at dem fremdeles er lykkelige. J resten av dagen gikk til å spise digg mat på Pub and Grill, stikke innom Limpo`s pub! Der vi satt og koste oss med Mosi og Zambisk musikk!

08.03.10; Nyfødt gutt og kanskje sikkert ei jente i siss sin mage? Afrikan Queen Cruise, kvinnenes dag and relaxing!!
Tidlig opp for å feire den flotte dagen til kvinnene:D Herlige greier å ha en egen dag til å feire kjønnet vårt på! Og alt startet med et stort ”17mai” tog i sentrum! Der alle kvinner fra ulike jobber/organisasjoner/kirker/menigheter osv var med i. Kjempe liv og mye sang og glede i sentrum i dag <3 Så gikk turen videre til African Queen Cruise der vi sku være med på en båttur langs Zambesiske river, for å støtte et barnehjem for misbrukte unger. Alle pengene vi brukte på båten ble gitt til disse. Så dette var en flott tur og kjempe herlig å vite at vi kan kose oss så masse og samtidig støtte en så bra sak J Senere på kvelden gikk det inntak av mye vin, og spilling av Yatzi! Jeg fikk også vite at jeg mest sannsynligvis skal bli tante til ei lita jenta :D Ho hadde visst liggi litt skakt så kunne ik se noe tissemann, men fremdeles sjans for at connie kan ploppe ut en gutt. Så da er det vel bare å handle inn med nøytrale klær da??!! Koselig blir det uansett om det er jente el gutt! Tidlig i dag fikk også Maren beskjed om at ho hadde blitt tante til en liten gutt, så kvinnedagen ble plutselig til tantedagen :D hehe! Resten av dagen gikk til å hoppe rundt å glede meg enda mer til den 29juli :D

09.03.10; SOS, trening og sein middag!
Ja, stort sett det som skjedde. På sos i dag lekte vi m småungene igjen, siden de har ferie denne uka. Ja, dem var vel rundt kanskje 90 stk nå også, som jeg og Benjamin hadde ansvar for alene! Wohoo! Men det gikk greit nok en gang. Vanskelig å styre ungene til noe norske leker når de er så mange, så det vi gjorde var å la de velge leker selv. Så vi fikk også lært oss noen nye lekerJ kjempe artig! En ting dem er veldig glad i er å stå i ring og gjøre mye rart inni og rundt denne dansen som innebærer mye sang og dans! Artig å se disse små afrikanerne danse og shake rompa!!

10.03.10; SOS, trening og relax!
På sos i dag også ble det ik gjort så veldig masse! Lekte med ungene i dag også.. Men var innom alle husene for å ta for oss hussjekk. Dette var jobben våres i dag. Og det gikk ut på å sjekke uteområdet og inne i huset. Inne i huset sku vi se på at alt så ryddig å pent ut, veggene og gulvet var rent, mat i kjøleskapet, at senga var redd opp.. Ja at alt så generelt bra ut! Dette skl egentlig skje i ”hemmelighet”, så siden Marianne var med meg på jobb i dag så brukte jeg ho som unnskyldning for å ta titt på huset. Ved å si at ho ville se på huset til alle mødrene.. Hehe! Siden Marianne var med på sos i dag, så sku vi også ta for oss et intervju med kjære Mary! Hun satt seg ned etter en veldig lang typisk afrikansk lunsj, skrudde på musikk og sa at ho sku gjøre litt dataarbeid mens intervjuet foregikk. Jada tenkte vi!! Menmen, da måtte jo øret konsentrere seg enda mer og hukommelsen spille enda mer rolle! Under intervjuet gikk hovedspørsmålene ut på hva sosial arbeiderens (Mary) hovedarbeid er. For det er det jeg og Marianne skl skrive om på praksisoppgaven våres. Vi skal intervjue en på SOS Children Village, FSP og 2 på sosial kontoret (social welfare office). Der vi skal finne ut hva sosial arbeideren gjør på disse ulike stedene og diskutere forskjellene og likhetene. På jobb var jeg også innom en av mødrene. Ho som hadde mistet kontakten med et norsk par. Jeg fikk med en pakke der det lå en Chatenga og et par skjeer med giraffer på! Og så søt som ho er, så fikk jeg også det samme.. Kjempe snilt gjort av henne, og en kjempe flott gave! J På kvelden dro vi til Rhapsody, der vi fikk spandert middag på (fra høgskulen, igjen). Kjempe koselig kveld =)

12.03.10; en dag utrolig mye ble gjort på svært kort tid.
Dagen begynte veldig tidlig, der vi dro en tur på sykehuset først. Så til Maramba Marked, der jeg handlet veldig mye barne ting/klær til søstra mi J Og så videre til vaskeriet for å hente noe klær, mye shopping av smykker og småting av gatefolket. Og så tilbake til Willma innen kl var 11.00. Så da var vi flinke J hva sku vi så gjøre resten av dagen??? Jo, vi dro til The Golf Club og tilbringte dagen der med lunsj, bading og trening! Kjempe hærlig dag J Og rett hjem til mat (Barbique). Sku egentlig begynne med oppgava mi, men fant ut at det heller var koselig å være litt sosial. På byen dro jeg edru og hadde en av mine morsomme kvelder på Farimondt!


13.03.10; Robert 24 år!
Tidlig opp og turen gikk til Zambezi Sun der vi sku ha veiledning med Svanhildur. Herre gud for et paradis og bare 3 stjernes?:O Sykt. Kjempe stort basseng med en kjempe flott restaurant og uteområde. Vi har hørt at det gikk sebra og giraff rundt om kring her så da tok jeg og Marianne ansvar i egne hender og vandret rundt dette store området for å finne de ville dyrene.. Helt uten videre etter å ha tuslet i steikende sol i 20 min, så vi en sebra.. weee.. og gikk rundt hjørnet og så hele 10 stk til :O Så nytt spørsmål; er sebraer hvite med svarte striper, el omvendt???? Veldig vanskelig å si, og diskusjonen var der! Turen gikk tilbake til bassenget der vi koste oss noen timer til! På veg ut herifra var vi litt skuffa for at vi ik fikk sett giraffene, men plutselig så dukket disse opp også.. Tjoheeeei, så mange dyr vi har sett til nå :D Snart alle dyrene i Afrika (sangen). Turen gikk videre til Chrismar Hotel der vi feiret Robert med Mohito i bassenget! Hjem igjen etter et par timer og drakk enda litt mer :P Men en ting sku gjøres før bursdagen til Robert var over, og det er å følge en veldig artig Zambisk tradisjon, altså det å helle øl over bursdagsbarnet. Dette ble fullført med glans! Så gikk turen gikk til Fairmondt nesten edru i dag også! Artig sted det her. Masse bra musikk og veldig mye bevegelse!

14.03.10; How are you? Im OK!
Her i Zambia spør alle deg hvordan du har det uten at du kjenner folket. Men i dag var svaret mitt bare ok! Merker jeg er veldig lei av denne Lariam greia mot Malaria! For sover dårlig om nettene og våkner opp med angst flere ganger. Og i dag var magan og hodet kjempe rart og det varte hele dagen. Masse tanker og mye rart som surret oppe i hodet mitt.. Blir litt redd for at denne lariamen skal ødelegge meg helt.. Men det skl jeg ik la skje!! ;) Vi dro til Dambwa Site, som er en Township! Jeg og AG satt på med en kamerat som vi har blitt kjent med, der han viste oss hvor han var vokst opp hen.. Han fortalte at han var lei av å leve slikt og flyttet ut som ung, der han fikk jobb på et Hotel og klarer å leve for seg selv med ”bra” økonomi.. Med bra mener jeg at det er bra her, men ik bra nok for å leve alene i Norge. Han tjente ca 2mill K, som er ca 2.500 kr! Utrolig at man klarer det, men det er en bra lønning her! Kjempe spennende å høre historier og se ulike steder! J Kvelden gikk til å suge på en Sugarcane (sokker stokk). Det ser ut som en pinne som du skreller ta ytterste laget og det som er inni tygger du ta og sutter ta sukkeret og spytter ut ”pinnene”. Kjempe godt og kjempe sundt?! Haha! Kald dusj og tidlig i seng!

15.03.10; FSP!
Tidlig opp igjen etter å ha følt at jeg har vært på en lang ferie, var ik like greit! Men på sos dro vi og ble hentet av FSP folket. FSP står for Family Strenght Program! Det er en av underprogrammene til sos som gjør nesten alt felt arbeidet for sos! Men her handler det om å adoptere familier, ikke enkelt individer, og styrke disse så de klarer å få en bedre hverdag! Men fremdeles gjelder prinsippet at det bare er de verste tilfellene som får støtte! Etter å ha vært langt inne i Maramba Village (”slummen”) hos FSP sitt kontor, gikk turen tilbake til SOS der vi sku få delta i et møte. Her dukket nasjonal direktøren opp, altså lederen for sos i Zambia. Hun og sine medarbeidere hold tale. Og denne talen startet med å takke meg og Benjamin for at vi hadde arbeidet der i 4 uker, og takke Norge for all støtte dem hadde fått.. Så det er jo kjempe koselig å høre, men også veldig flaut å sitte to hvite der blant kanskje 40 andre zambiske! Så ble litt varm i trøya der jeg satt! Turen gikk tilbake til FSP, der vi spiste lunsj (nshima og en slags saus) og så var med ut i en av områdene for å snakke med noen klienter. Møtet gikk på et av zambiske språkene så vi skjønte ik stort, men artig å være med ut å se hvordan folk bor og har det. Dagen var ferdig halv 4 der jeg dro rett for å trene og så hjem igjen for å spille Yatzi! GOD NATT!!

søndag 28. februar 2010

En mnd alt?!

22.02.10; Ny uke, nye muligheter!

Når vi våkna i dag var det store temaet om hva som skjedde kl 03.00 i natt! Flere personer fra forskjellige rom hadde plutselig våknet til og ik skjønt helt hvorfor. Men på trillingenes sitt rom (juliane, stine og renate) hadde det også skjedd noe mystisk! Døra hadde plutselig blitt åpnet og smelt igjen. Og Stine hadde hørt noen hviske ho i øret, pluss at de alle tre hadde hørt noen fotspor rundt på rommet og i gangen! Skummelt? Gjenferd el bare Lariam som lurer oss? Cathrine og har en fast gjest hver natt på rommet hennes. En mørk høy mann som rekker hånden sin til ho, ja det er det ho ser.. Vet ik helt om jeg trur på gjenferd, så trur heller mer på at det er Lariam`en som tuller med folkets sitt hode. Men det at døra smelte igjen, er litt ekkelt da! Hva trur dere?? Når jeg våknet kl 3, så fikk jeg plutselig meld av min kjære. Dagen før var en trist dag fordi savnet var så stort, så på denne meld stod det , pluss litt til da;) Så det var en kjempe fin meld å legge seg til å vite at man kan starte på nytt når man våkner dagen etterpå J På jobben i dag, så skjedde det ik så alt for mye. Vi gikk rundt i husa og snakket med alle mødrene og spurte hvordan dem hadde det og prøvde å holde en samtale. Er ik alltid like lett å holde en samtale på engelsk når man ik kan det flytende :P Dagen gikk også til å sortere filene til alle de 154 barna som bor i Villagen! I disse filene sku det ligge et bilde, papirer fra retten og fra sosial kontoret, og en beskrivelse av situasjonen rundt barnet. Fortid og nåtid! Etter jobb var det treningen sin tid! Dette var hardt siden vi fremdeles var kjempe støle etter en knall trening på fredag! Men armene ble trent og stolte var vi når vi dro videre for å spise på Subway! Resten av kvelden gikk til å vente på at klokka var leggetid!

23.02.10; Hmm, ja hva har jeg gjort i dag?

Trur jeg har hatt den mest kjedeligste dagen på jobben i dag!! Tja, kort og konkret; vi har sitti på nette, ryddet kontoret til Mary og sortert bilder! Så det var en læringsrik dag! En ting vi spurte om i dag var om hvordan det var når læreren slo elevene, om hva konsekvensene ble da!? Det Mary svarte var at det ik var store konsekvensene, fordi selv om det har kommet ny lov som sier at det ik er lov til å slå barn, så får ik lærerne respekt hvis de ik gjør det. Men dette skal jo selvfølgelig være til en begrensning. De sier at det er ”riktig” å gjøre det når ungen er helt umulig å kontrollere på en annen måte enn å slå! Jeg kan på en måte skjønne det, selv om jeg ik mener det er riktig. Men når ungene sier at de ik gidder å gjøre noe, fordi læreren ik slår, og de har null respekt for lærer el medelever, så må andre metoder til (sier lærerne og innbyggerne her). Selv om de nyeste lærerne har fått nøye opplæring i kommunikasjonsmetoder for utagerende barn! Seinere på kvelden var det trening igjen! Vi fant ut at det ik blir noe trening før på mandag igjen, så da var det å kjøre dobbelt opp og ekstra hard trening i dag! Så lurer på hvordan dagen i morgen blir!?

24.02.10; En dag i SOS bilen!

Dagen startet rolig ved at vi satt på kontoret en time og glane! Når kl først ble 9 så sa Mary at vi sku dra på en kjøretur så vi fikk sett ulike organisasjoner som SOS samarbeider med, bortsett fra sosial kontoret. Først ut var Lubasi Home i Maramba Village! ”A community project for the care of orphans and vulnerable children”. Lubasi betyr familie. Her møtte vi på søster Birgita som fortalte oss hva dem gjorde her. Lubasi ble åpnet i 2003 av en fyr fra Sri Lanka, pga at han syns det var så mange gatebarn her! Det er et hjem for barn som ik har noe familie som kan ta vare på dem, og de fleste tilfellene så har foreldrene dødd av AIDS! Ca 30% av foreldrene her i Livingstone har AIDS! Barna her er hovedsakelig fra 5-10 år. Men de har også ansvar for barn fra 3 år til dem blir 20! Det jobber til sammen 3 mødre og 3 onkler her som passer på ungene. Til sammen er det 40 unger her, de har kapasitet til 60, men har ik råd til dette. For at organisasjonen skal gå rundt får de en del dekket men også har de en liten bedrift der barna lager smykker, duker osv. Dem har også et gartneri hvor dem gror mat til seg selv. Alle barna går på skole i nærmiljøet.

Neste stopp ut var Ebenezer Children home! ”A place to call home, and someone to call mother, for the destitute, abused and abandoned children”! Det er en skole som det er barn fra 3 forskjellige hjem og område rundt går til. Det er tilsammen 280 elever på skolen, mens 26 barn bor på hjemmene. Disse går fra grade 0 to 7! Alder blir da fra 5 til 18 år. De driver nå å prøver å skape et hjem for nyfødte. De kaller grade 0 for pregrade 1. Det vil se at de yngste går i en klasse før de begynner på skolen der de skal lære å lese, utale ord riktig og skrive. De følger også opp barna når de er ferdig her, når de skal videre på høyskole og universitet. Skolen er gratis og de får to måltider på skolen hver dag.

Så gikk turen videre til Ministry of sport, youth and child development, som åpnet i 1992. Der traff vi koordinatoren til prosjektet. Hovedfokuset deres er hva som er den beste interessen for barna, og at de skal skal få en trygg oppvekst. De skal også sørge for at alle institusjoner som jobber med barn og unge skal holde minimum standarden som landet har satt! Disse vil si at alle barn skal få mat, god nok hygiene, gå på skole, ha litt privatliv (altså ik for mange inne på et soverom) osv. Barna skal også ha mulighet til å drive med sport og aktiviteter. Barnas rettigheter og policy står først og skal følges. Dem skriver også rapporter om barns uvikling. Siden dette er hovedtemaet så følger de også opp SOS, og her kommer samarbeidet inn!

Turen gikk nå videre inn til Calombo? Village der vi skal se hvor vi skal jobbe de siste 4 ukene! Der fikk vi virkelig sett fattigdommen og der vi skal jobbe var langt inni det vi kan kalde slummen.. Følte meg ik så veldig trygg, men forhåpentligvis så går dette bra ;) hehe! I dag skal vi ha torsdagsmøte siden vi egentlig skal dra til Botswana i morgen! Men dette ble omgjort til fredag pga at vi ikke har funnet et sted å bo!

25.02.10; Slapp dag!

I dag gikk til å prøve å finne et sted å bo i Botswana! Etter mange timer m leting så fant vi endelig et sted som heter Chobe Safari Camp fra Hostelsbookers.com. Jess, konge sted! Kan sove i telt og det er ik så dyrt. Så da var dette ute av verden og vi kunne bruke resten av dagen til å lade opp til i morgen. Noen valgte dette v å ta seg noen øl og feste mens Cathrine måtte tilbringe resten av dagen på sykehuset. Ho har nå flydd på do rundt 20 ganger og feber, ho føler seg ik bra i det hele tatt stakars. Så når vi kom på besøk på privat klinikken lå ho der med sprøyte inn i armen så ho kunne få noe drypp som inneholdt litt energi og næring. En haug med piller måtte ho også sluke. Legen trudde det enten kunne være mat/alkohol forgiftning eller malaria. Vi var kjempe spendt på om ho faktisk kunne være med til Botswana i morgen siden ho måtte overnatte på klinikken! God bedring lille venn!!

26.02.10; Avreise til Botswana?

Kl 07.00 stod vi opp og var svært spendte på å få dra til nabolandet. Dette må vi gjøre for å fornye visumet våres, så derfor valgte vi å ta en langtur og dra på safari også! Turen til grensa, uten Cathrine dessverre, var svært hompette, trang og varm. 8 stk med bagasje inn i en liten lav minibuss var ik så veldig behagelig! Når vi endelig kom oss til grensa var det bare å finne ut hvordan dette fungerte. Så vi gikk inn på et kontor der vi måtte fylle ut et skjema med mye informasjon. Her sku vi skrive navn, passnr, hvorfor vi sku til Botswana og hvor lenge, kjønn, reisemåte osv. Stempel i passet og ferja neste. For å komme til Botswana så måtte vi ta ferje over Zambezi elva. Denne ferja var ik som norske ferjer. For det første måtte vi tråkke lenge i gjørme før vi kom fram og når vi kom fram så var det bare en rusten båt som kjørte inn til sandlinja som kunne ha med seg noen gående og en lastebil. Så vi skjønte nå hvorfor det var så syyykt langt lastebilkø inn mot ferja. Vi fikk høre seinere at det gikk kanskje nærmere 2 uker før de kom seg over til Botswana. Det er ganske lang tid å vente i varmen. Trur tollmodigheten til norske lastebilsjåførene hadde virkelig blitt satt på prøve her nede. Når vi kom oss over skjønte vi ik stort. Vi fikk beskjed om at det sku stå en haug m drosjer og minibuss her, men det gjorde det ikke. Heldigvis traff vi på en som heter Blessing, som kunne kjøre oss til der vi sku bo men først gjennom enda enn toll der vi sku fylle ut de samme skjemaene som tidligere. Når vi kom fram til byen Kasane, bøy det seg på flere problemer. Siden vi sku til Chobe Safari Camp, trudde vi at det var campen til Lodgen! Men det viste seg å ikke være. Så dem i resepsjonen prøvde ivrig å finne ut hvor denne campen var, men fant det ikke ut. Etter flere timer med et stort forsøk på å finne denne campen v hjelp av Blessing, politiet, taxisjåfører, lokale osv ga vi opp og tokk det som at vi har blitt runnlurt. Johoo!! Kanonstart på helga! Etter lunsj fant vi ut at vi bare sku booke oss inn på Chobe Safari Lodge. Her sku vi betale ca 250 kr natta i et telt. Kanskje litt dyrt, men hadde ik stort andre muligheter. Safari til dagen etter ble også bestilt! Etter en lang dag med mye styr fant vi ut at vi sku ta en tur ned til sentrum av Kasane. Taxi var visst ik like lett å få tak i her som i Livingstone. Etter mye venting kom det endelig en minibuss som vi kunne ta. Han kjørte oss ned og sku vise oss et sted vi kunne spise. Men dette stedet var veldig shabby, så vi spurte han om det fantes et annet sted. Han snakket om en Chinees restaurant som var veldig dyr. Så da satte vi i gang i regnværet for å finne denne. Dette minnet oss veldig om første dag i Lusaka når det datt ned med regn hvor vi sku finne et sted å spise uten å vite om vi gikk riktig retning. Heldigvis var i Kasane like stort, og etter mye gåing langs hovedvegen fant vi endelig et sted vi sku spise. Men det var en sportsbar hvor de hadde litt mat. Salat, pizza, burgere gjorde så magene våres ble mette i dag! Ved siden av maten gikk det en rugby match. Aldri sett dette før så det var ganske artig å prøve å gjette seg fram til spilleregler. Kvelden ble tidlig pga at vi skal opp kl 05.00 i morgen! Her er litt info om Botswana;

I riksvåpenet i Botswana er to sebraer avbildet. I flagget går det sorte og hvite igjen. De skal de symbolisere den fargede og den ikke-fargede befolkningens enhet. Sebraens svarte og hvite striper understreker ønsket om samarbeid mellom landets innbygger. Botswana er en av Afrikas rikeste land og bruker pengeseddelen Pula! Usikker på hvordan man direkte regner det til kroner. Men fant ut at du kan dele det på 5.5 og få dolleren og gange det med 6 for å få norske kroner. Hovedstaden er Gaborone og hovedspråket er engelsk og setswana. Vi merket at de lokale her var mer likt rike land enn det Zambia er. De kler seg mer i moteklær og har mer turistmuligheter!

27.02.10; Safari og Båt cruise.

Tidlig opp og rett i en bil, Game Drive! Og videre sku vi til Chobe National Park som er 11700km2 stor og den åpnet i 1967. Kjempe spente var vi, der vi kjørte i en dumpet veg midt i mørket og visste ik hvor vi sku henn el hva vi kom til å se! Denne turen varte i 6 timer og mye ble sett og opplevde. De dyrene vi så mest var impala, slike som ligner på søte Bambi. Disse fantes overalt. En haug med fugler ble sett hele vegen, noen kjedelige mens andre svært pene med mange farger. Blant annet parken sin nasjonalfugl kledd i blått, Kuhegre. Videre kjørte vi forbi et stor tre fult av bavianer. Disse var ganske morsomme å sitte å se på, fordi de små var så hissige og de yppa opp til bråk hele tiden. Den første timen sku gå til å lete etter løvene. Og når vi endelig fant disse, lå det en han-løve like bak et tre. Vi stod ganske lenge å tittet på denne, noe som var ganske fredelig og pent. Men etter at Veronica sku reise seg å ta bilde, reagerte sjåføren fort og ba ho sette seg ned. For løven ser på bilen som et objekt, men et stort objekt som de er vant til å se og derfor ik angriper. Men hvis den finner ut at det er flere småobjekter i det ene objektet vil den angripe. Så når Veronica bevegde seg så reiste løven seg automatisk. Men den liker å ha kontroll, og siden Veronica satt seg rolig ned igjen, gikk han bare stille og pent forbi. Men vi var fremdeles veldig nervøse, fordi den gikk bare en halvannen meter vekk fra bilen og rundt bak oss. Jeg ser Robert sitter som en stiv stokk og stirrer hardt på et punkt for å ik bevege seg, mens Anne Grethe sitter rett ved siden av med ansiktet inn mot Robert, mens ho ler. Ho sa seinere at ho var livredd og har nå finni ut at ho ler når ho merker frykten. Jeg kan innrømme selv at jeg var ganske nervøs når den gikk rett bak oss og at vi ik kunne bevege oss. Men dette gikk bedre enn det vi så for oss. Like ved fant vi at resten av flokken befant seg. Så vi fikk se en hun-løve med noen unger på 10-12 mndJ Etter kanskje tre kvarter med titting på løvene gikk turen videre. Her fikk vi sett villsvin, Afrikans villhund, mange høye og små sjiraffer, bøffel, skilpadde og noen andre dyr jeg ik husker hva heter. Vi var litt skuffa når han sa vi sku vende hjemover igjen fordi tiden var brukt opp, og vi hadde ik sett noe elefanter. Noe som vi forventa at vi 100% helt sikkert sku få se. Men på veg tilbake fikk vi øye på en liten elefant. Hva gjør denne helt alene tenkte jeg. Men ti sek etter kom plutselig en haug med andre elefanter også. Store og små. De stoppet like ved bilen for der var det en stor gjørmepytt. Vi stod å så på dem kose seg her i noen minutter før vi dro videre igjen. Så da ble vi ganske fornøyde siden vi da hadde sett de fleste av dyra vi hadde forventa. Hele turen var egentlig veldig kald og var ik før 6 timer etterpå det ble litt varmere, og vi kjente føttene våres igjen!! Turen gikk tilbake til Lodgen der vi spiste og solet oss. Men så ble det nedtur igjen! Veronica som hadde blitt dårlig under dagen i dag, og spydd litt kom ut til oss å sa at ho hadde kastet opp blod og at ho ik følte seg så bra. Og noen minutter etterpå så gikk det helt rundt for henne. Ho måtte legge seg ned i resepsjonen der ho så helt borte ut og vi måtte prøve å holde henne våken så ho ik sku svime ta. Etter mye styr i å prøve å få tak i ambulanse el taxi var det ei på hotellet som hentet en bil å fikk kjørt ho på privat klinikken sammen m Juliane. Vi regnet med at siden det var så ilde så sku ho få overnatte, og derfor dro vi andre på Boat Cruise. Men under denne turen fikk vi meldinger av en litt skremt Juliane som var tilbake på lodgen med Veronica. Det var bare en dag klinikk, så ho hadde fått noe drypp og medisiner og blitt sendt hjem igjen for å prøve å spise og sove litt. Men ho hadde ik blitt noe bedre, så hele båtturen gikk på å være bekymret og egentlig komme oss tilbake så Juliane slapp å være der alene med Veronica, og hele tiden få spindevev på oss (m edderkopper). Men vi fikk med oss en stor flodhest som angrep oss, et par slanger i vannet, en krokodille, ugler og ørner, og masse andre fugler og smådyr. Elefanter, impala, en haug med flodhester og bavianer ble også sett i løpet av disse 3 timene. En veldig vakker og koselig tur hvis vi ikke hadde vært så bekymret. Når vi kom tilbake bestilte vi oss noen pizzaer, satt litt barnevakt og la oss tidlig etter en lang og opplevelsesrik dag. Men må bare nevne en ting, en skvetten Anne Grethe; Ho ble først veldig skremt av denne løven, men også i går ble ho skremt av et søtt ekorn som hoppet rett foran ho. En annen ting var når Robert satt seg på nattbordet vårt og det plutselig datt sammen, da hoppet ho jaggu meg en meter rett opp, jeg fikk også sjansen til å skremme ho en gang når jeg gikk m lommelykta. Rare lyder og smell fra utsiden av teltet fikk ho også til å skvette. Ja, stakars jente, skvetten har ho vært i helga ja:P

28.02.10; Hjem igjen!

Etter en natt der Veronica har hatt 3 barnevakter inne på rommet og ble sjekka om ho levde flere ganger, gikk jeg, AG og Robert i butikken for å skaffe oss litt frokost. Den bestod av loff, skinke, smør, ost, kjeks, juice og vann. Det var det vi fikk samla sammen til en sjapp frokost. Hjemover vegen ik relativt greit og visumet ble fikset fortere enn det vi hadde trudd. Etter å ha venta halvannen time på sjåføren i steikende sol med mange masende folk rundt oss kunne vi endelig dra hjem i den lille varme bussen igjen. Når vi så skiltet <10km,> og tenkte at vi endelig snart var hjemme, klarte vi å prestere å punktere. Så da var det ut i steikende sol med lange veger begge veiene, og se på sjåføren bytte dekk. Kjempe gøy når man egentlig bare vil hjem og pakke ut! Dekke ble skiftet og resten av dagen gikk til å være på ZZ og blogge :P






søndag 21. februar 2010

Hissige hunder, oppfølging av et nyfødtbarn, Kos med løver og Bungee Jump!!











18.02.10; En dag på ZigZag og torsdagsmøte!
Etter mange timer på nette, fant jeg og AG at vi sku dra å trene litt og ik bare daffe! Etter en veldig bra treningsøkt gikk vi hjemover. Jeg har ik vært så redd før som jeg var på denne vegen hjem, her i zambia altså! Du skjønner, på veg hjem der vi gikk helt avslappet og rolig, så vi 6 store hunder og en liten hissig en bare løpe mot oss helt ut fra ingenmanssted.. Reaksjonen våres ble å bare stoppe helt opp og ik røre oss. Der stod vi da, men en liten hissig hund som stod å knurra skikkelig på oss og de andre store var noen meter unna og hadde nok med å knurre til hverandre. Vi ble svært usikre på hva vi sku gjøre. Merka at jeg var veldig klar for å sparke den lille greia, men heldigvis så ropte eieren på hundene og vi fikk gått videre ganske svette og redde. Aldri vært så redd for noen hunder før =/ Elrs hadde vi torsdagsmøte i dag om;
Social welfare in Zambia – cash transfer service – community insurance!
Sosial kontoret i byen her har to hovedfunksjoner;
1) Handler om å gi sosial beskyttelse for at folk skal overleve og å hjelpe folk til å fortsette udanningen.
- veldig dyrt med skole fra 8klasse og oppover. Derfor mange hopper av. De sier at vi ik skl gi penger til folk på gata, gi heller til sosial kontoret el andre organisasjoner, da er vi mer sikre på at pengene går til mat og hus istedenfor øl og dop!
- cash transfer; 2002-2003 ble dette inntatt i Zambia. 3 systemer her!
Man får bare 40 000K i mnd. Max 100 000 hvis det er en familie! De kjøper da geiter og kyllinger som de kan selge videre igjen og kanskje få litt mer penger.
2) Handler om de som står i konflikt med loven, at du må komme til retten. Foreldrene mister barneretten hvis de ik klarer å følge opp en bra oppvekst til ungene. Da kommer de til barnehjem! Sos.kontoret har oppfølging på de voksne barna som har flyttet til seg selv. Der de får litt penger og samtaler hvis de trenger det. Sosial kontoret er også mellomleddet til SOS barnebyer. Alle saker må gjennom dette kontoret før evt barnet kommer til SOS!

- mishandling i Zambia; hvis du får en unge til å slutte på skolen og heller jobbe til å tjene penger til familien, seksuelt overgrep, v bruk av hånda så barna får merker, psykisk overgrep, osv. Begynner å bli ganske likt som i Norge. Sosial kontoret får en rapport el en meld om en mistanke og de følger det opp og tar en vurdering.


19.02.10; En dumpet unge på sykehuset.
Denne dagen ble mye mer spennende enn det jeg hadde sett for meg. Når vi kom på jobb fikk vi høre at vi egentlig sku skrive inn masse dokumenter på dataen og lese flere filer. Men etter å ha ventet kanskje en halv time, så kommer Mary inn å sier at vi skal dra å hente ei lita jente som har blitt dumpet like ved sykehuset. Vi tenkte at, jess, endelig kan vi få opplevd noe spennende! Men en utrolig trist sak! Etter mye at og fram for å finne direktøren på sykehuset, ser vi plutselig Juliane, Renate, Stine og Marianne… hva gjør de her tenkte vi og spurte vi!? Som nevnt før så må jo alle sakene innom sosial kontoret (her disse 4 jobber) først, før vi kan ta med oss ungen. Så derfor var dem også heldige å få være m på dette. Ungen som var 6dager i følge rapporten, ble kalt for Grace på sykehuset, dette skal hun fortsatt hete på SOS. Men siden det ik er noen som vet hvem foreldrene er, så får barnet automatisk etternavnet til sjefen på SOS! Grace ble funnet like utenfor området ved sykehuset der, så hun ble funnet av vaskehjelpen som var tidlig på jobb denne dagen. Så ungen ble nok dumpet litt unna sykehuset for at ingen skulle se dette! For å dumpe ungen sin har blitt ulovlig og straffbart i Zambia! Ungen ble tatt til legesjekk, og viser seg til å være helt frisk. Øyene er veldig røde, men de vet fremdeles ik hva dette er el hvor alvorlig det er. Etter mye papirordninger, fikk vi endelig lov til å ta med oss lille Grace til Sos-villagen! Ungen ble tatt godt i mot av ei av mødrene, og resten av mødrene kom spente å hilste på og ønsket ho lille søte velkommen J Etter at jeg hadde holdt lille Grace i et par timer, fordi moren hadde det litt travelt, kom det noen som skulle intervjue Faxon, Mary og moren! Ungen bli filmet og fortellingen ble fortalt. Egentlig sku jeg tru alt det jeg har skrevet nå egentlig er taushetsplikt. Men saken har blitt lagt ut på nyhetene så derfor er ik dette noe farlig! Saken ble vist til folket ved et håp om at moren sku melde seg og at det sku være en meld til styret i landet! Pluss at det sku være en forebygging til at flere mødre ik skal gjøre det samme! En forferdelig situasjon men heldigvis hadde sos plass til ungen så den er nå sikret en god oppvekst! En utrolig opplevelse å få vært med på! Seinere på dagen hadde vi fotball og Natibal med unger som bor i villagen, fra 9 år og oppover! Jeg og Benjamin sku da holde styring på 60 unger, gjett om vi var svette i trøya når vi var ferdige.. HAHA… Men det var utrolig artig å være med å leke med disse glade og energirike barnaJ Blir så lykkelig inni meg ved å tenke på at de har vært så heldige å fått en ny sjanse her i livet fordi mødrene ik, av en el annen grunn ik klarte å ta vare på dem! Og det er spesielt godt å se at de klarer å leve livet fullstendig selv om. En kjempe spennende dag ble også til en kjempe morsom kveld, med grillkveld hos Barbara og Fairmont diskotek seinere med masse dans og moro J

20.02.10, Walk whit the Lions!
Spente stod vi opp for i dag sku vi gå med løver :O Men skuffet ble vi fort da vi så dem var innestengt i bur. For da hadde gaiden våres misforstått, så i dag ble det bare titting og ik leking! Så vi så løver, geoparder og noe gaupe lignende dyr. Var jo kjempe spennende dette og men ik akkurat det vi hadde forventet oss. Men vi spurte om vi kunne gå med løvene en annen dag og dette var helt greit. Så da gikk turen videre til brua over Victoria Falls. Der gikk vi over til Zaimbabwe! Så da har vi vært der også:P hehe! Mens solen steiket i to timer tok Stine og gjennomførte de 3 adrenalin kikka som man kunne betale for å oppleve her. Da var det Bungeejump, huska, og swing.. Huska var et tau som gikk over elva som du bare gled fint over! Mens Swing var at du løp utfor brettet og falt 111 m rett ned der du til slutt ble svingt att og fram unger brua. Og til slutt Bungee Jump, der du stuper med hodet rett ned. Bungee Jump tok jo jeg i Agia Napa, så det vil jeg ik bruke penger på igjen, men kanskje jeg tester ut Swing`en seinere.. J Koster rundt 600 kr! Turen gikk hjem etter dette og kvelden ble slakk for min del, mens for de andre som gikk ut fikk trimmet kroppen med litt mer dansing!

21.02.10; Nok en dag på ZigZag!
Dagen begynte med å snakke med mor og far på skype i nesten en time. Der de spiste typisk norsk frokost, med egg, grovt brød og melk. Gjett om det frista!! Men det var kjempe deilig å kunne snakke med og se dem 1 time uten at nette datt ut og at det ik var så mange vente sekunder mellom hver setning. Virket ut som at de klarer å kose seg litt i kalde norge de også!

torsdag 18. februar 2010


Første bilde her er fra Victoria Falls <3>
Mens det andre er et av familiehusene i SOS!


11.02.02; første dag i praksis, johooo???

Johoo, tidlig opp og kjempe spent for at jeg endelig sku få lov til å gjøre noe fornuftig om dagen.. Klare som vi var møtte vi opp kl 09.00 og var på vei inn til Mary. Men ble stoppet av han som har ansvar for økonomi. Mary hadde blitt syk, så da ble det ik noe jobb for oss fram til mandagen… Å nei, what to do now???? Vi ble kjempe skuffa, så bestemte oss for å gjøre noe fornuftlig forde. Så vi spurte om det fikk greit om vi gikk rundt i disse 15 husa og hilste på alle mødrene. Og det syns dem bare var helt topp at vi gjorde. Så vi brukte ca 2 og en halv time på å gå rundt å hilse og snakke med alle sammen. Vi ble tatt varmt og godt i mot av alle sammen, og de var kjempe engasjert i å vise oss rundt i det lille søte huset og la oss leke litt med de små ungene som ik var gamle nok til å begynne i barnehagen! Så fikk kost med unger fra 3mnd til 2 og et halvt år. Kjempe hærlige unger som ik er sjenerte og bare hoppet opp i fanget våres. Helt fantastiske små vesner. De er ganske annerledes enn norske barn som alltid gjemmer seg bak foreldrene når de ser noen ukjente. Vi spurte mødrene om bakgrunnene til ungene. Og da var det alt fra og bli forlatt inne i noen busker (nyfødte) til at moren selv ga fra seg barnet, eller at sosial arbeiderne gikk inn i familien og tok med seg ungene som ikke hadde det noe bra (enten ved at de ble slått el at de rett og slett ik hadde penger nok til å ta godt nok vare på ungen). Mange ganger vi fikk tårer i øyene v tanke på alt det forferdelige disse ungene har gått igjennom i begynnelsen av leveårene. Utrolig at de klarer å utvikle seg til noen flotte mennesker, dette takke være sos og andre organisasjoner. Vi spurte også mødrene om hva som var deres største utfordring til å være mor til kanskje 12 unger. Svarene vi fikk var at de hele tiden måtte sette på seg en hatt, der de bare måtte være flinke og engasjerte foreldre. En fortalte at største utfordringen var når en av ungene ble syke og måtte på sykehus, for da måtte ho bare konsentrere seg om den ene og være med den hele tiden. Og da måtte en av tantene steppe inn og passe på resten av ungene. En annen fortalte at det er vanskelig å oppdra så mange unger fra forskjellig bakgrunn, fordi det lett oppstod konflikter. Vi hørte også ofte at det å måtte trøste en unge når den gråt, fordi de visste ik helt hva som lå bak det. Om de savnet foreldrene, om de var redde at de sku bli ensomme igjen, om noen sku komme å hente dem og ta de med til et nytt sted osv. Vi snakket med en mor som sa at hver dag etter middag så satt dem seg ned alle sammen, der de en og en sku fortelle noe de ville si. Enten de ville si noe de hadde opplevd før de kom til sos, el noe som hadde skjedd i løpet av dagen, rett og slett hva de ville. Dette syns vi hørte svært bra ut. Og hun var også veldig flink til å ta og konsentrere seg om en og en unge når alle var ute å lekte. Hun pleier å ta med en unge inn og leke el bare snakke med ungen. Det var ei av mødrene vi snakket veldig lenge med, og hun virket kjempe flink J Men det gjorde de andre og selv om vi ik snakket like lenge med dem. Når vi hadde vært igjennom alle husene så gikk turen hjem til Willma igjen! Der vi sku ha torsdagsmøte kl 17.

12.02.10; fridag igjen!!

Wohooo! Elsker virkelig disse fridagene nå merker jeg! (ironi). I dag begynte dagen med å sitte å spille maxi yatzy og ta et par øl. Kjempe koselig =) Vant ik, men gøy var det! Så gikk turen til ZigZag, men dette var ik noe vellykket =/ Senere på kvelden så ble vi bedt på bursdag bort til Jollyboys backpackers, der de norske bor, og så bort til WestFive! En helt ok kveld, med noen øl! Morsomste som skjedde denne kvelden var vel at vi stappet alle 11 personene inn i en 7mans bil! Dette ble trangt og varmt kan du si. Men latterene stod høyt til! Hehe..

13.02.10; Victoria Falls!

Stod opp til null frokost, for dette hadde vi glemt å handle dagen før. Så gikk turen til Victoria Falls, ca 10 min kjøretur. Det første vi sku gjøre her var å gå langt nedover (629 m) til en elv der vi kunne se den populære brua som vi kan ta bundgejump fra.. På veg ned ditt så plutselig hyler noen folk framfor meg, der Cathrine ser helt vettaskremt ut. Det hadde nemmelig hoppet en alligator/krokodille rett foran henne. Den hadde heldigvis bare frest litt, og så tuslet videre! Når vi kom ned ditt så vi en stor brun elv med masse strømninger i, og så kunne vi titte opp på de som var tøffe nok til å hoppe fra brua. Strikken gikk visst 110 m rett ned. Vi bestemte oss for at de som vil hoppe sku dra tilbake seinere for å gjøre dette! For nå var det bare en tur for å oppleve fossefallene! Turen opp igjen gikk ik like fort. Å gå rett oppover 625 m, i steikende sol var en stor utfordring! Men alle klarte det, og kom opp helt gjennomvåte av svette. Etter å ha fått kjølt oss ned m litt vann og hvilt beina litt gikk turen bortover mot selve fossen, el fossene! Det var helt ubeskrivelig vakkert. Bare å stå og se på alle regnbuene i all slags farger, vannet fosse langt nedover, så langt ned at så vidt så bunnen og kjenne et ordentlig regnvær komme (altså ik regn fra himmelen men masse vann fra fossen). Masse bilder ble tatt, så dere må glede dere til å se disse =) Vi gikk langs fossen og var innom alle utsiktsplassene. En kjempe herlig følelse å kjenne sola steike men fremdeles bli kliss bløt av iskaldt vann. Vi ble aldri lei av å bare stå å se på noe så vakkert naturen har lagd! Det føltes ut at vi bare så alt sammen på en stor flatskjerm rett ved siden av oss, det virket ik helt virkelig! Det var kanskje snakk om å få se noen elefanter og apekatter hvis vi var heldige. Mens alle ble skuffet over å ik ha sett disse, så dukket det plutselig opp en hun og han apekatt. De var digre, nesten like store som oss.. Hun apekatten trur vi hadde sitti for mye og fått en alvorlig infeksjon el noe! For hun var helt rød og hadde store blemmeaktige sår på rumpa. Det så ik noe behagelig ut. Når vi hadde kommet oss våte og vakre ut av ”jungelen” gikk turen bort til nabohotellet der vi fikk i oss litt mat. Plutselig så vi et skilt der det stod, Be beware off the crocodiles. Wow, tenkte vi, kjempe spennende. Etter å ha gått rundt dammen der å lett desperat lenge etter en krokodille, så spurte vi vakta om at skiltet bare var tull. Neida, sa han. Det finnes en liten krokodille her. Når vi tenker liten, så tenkte vi en liten baby el noe. Men nei da, denne var visst nesten 2m lang.. LITEN???? Han fortalte også at den var veldig sjenert, men også flink til å angripe folk hvis den følte for dette.. Så jeg og Stine ble ganske sjokert og redde over at vi faktisk hadde gått rundt i 20min alene rundt dammen her for å se etter denne.. Så da bestemte vi oss for at vi hel vil leve enn å oppleve en krokodille på nært hånd. Så dessverre så fikk vi ik sett noen krokodiller i dag L Men Cathrine hadde lyst til å se denne for seg selv, så ho tok seg en liten tur. Men plutselig så kom ho helt hvit i fjeset tilbake igjen! En slange hadde plutselig surret seg ned treet rett foran ho, så ho skvatt til og løp tilbake der vi satt! Denne jenta her har jaggu fått skvettet nok i dag kan du si!! Hehe! Etter noen timer med bare å slappe ta etter en varm/kald dag og en god lunsj/middag, så var det på tide å sette i gang med felles middag. Vi bestemte oss for at vi sku ha en liten Valentines fest her på Willma, med grillmat. Det som blir grillet da er noe kjøtt som vi håper er godt (som vi egentlig ik har peiling på) og maiskuber, med bakt potet og salat ved siden av.. Typisk norsk grillmat?! Og litt is med frukt til dessert :P Alt dette, brød, pålegg, egg, vann, juice for ca 400 000K, altså ca 900 norske kr. Er ik dårlig pris det, grillmat, dessert, frukt, frokost og drikke for 11 personer?! ;)

14.02.10; Nok en avslappende dag!

Ja, hva kan man si om denne dagen? Ja, endelig fått smakt på noen Zambiske bakterier.. For å si det sånn så var denne dagen helt j…. det kom ut fra alle kanter =/ Haha!! Jaja, så dagen gikk i å fly fra senga til doen! Kjempe spennende :P

15.02.10; Første dag i praksis, i dag da????

I dag merket jeg og Benjamin at vi var veldig klare for å dra på jobb og ha noe å gjøre etter 2 uker med ferie! Når vi kom ble vi satt rett i arbeid, der vi sku intervjue alle mødrene i husene! Hovedspørsmålene gikk da ut hva ungene het, hvor gamle de var, om de hadde noen søsken innen village`n, og om hva som var ungens styrke, svakhet, talent og ambisjoner for livet. Dette var ganske spennende å høre om. Når unger er fra 0 til 13 år, så kan det være vanskelig å finne ut disse 4 tingene, men mødrene var veldig flinke og visste hva de sku svare. Jeg og Benjamin var veldig usikre på hva vi egentlig sku bruke dette til. Men vi fant ut at det var jo spennende informasjon for oss å få uansett J Vi merket at det var veldig mange som var gode i fotball og idrett generelt, og husarbeid, mange som hadde hissig temperament, mange som ville bli lastebilkjører og sykepleiere! Det var dette som gikk mest igjen, men fikk også høre om noen spesielle ting også!! Dette tok veldig lang tid, du kan jo tenke deg at når det er opptil 11 unger i hvert hus så tar det lang tid! Og jeg merket at jeg tenkte engelsk når jeg kom hjem igjen etter jobb, dette var ganske artig! Etter en lang dag på jobben og mye engelsk snakk, så var det hjem og få sovi litt og spise middag kl 19 med Ane. Nå har endelig Ane fått snikt seg nedover en tur også! Dette er læreren vi hadde i Global Knowledge i hele januar, ho som har hovedansvaret for oss! Så vi ba ho på en skikkelig luksusmiddag. Tomatsuppe, med makaroni og egg. Men det ble makaroni og egg med tomatsuppe og tørre rundstykker ved siden.. hehe, jaja kan ik forvente for mye her nede når man skal lage middag til 12 stk og det er bare to stekepanner som fungerer :P Når vi var ferdig med maten, heldigvis, så gikk strømmen nok en gang.. Men denne gangen pågrunn av regnværet.. Altså, det regner i Livingstone :O Alle innfødte er helt sjokkerte men kjempe glade. For Livingstone ligger visst i en slik ”sone” som nesten aldri blir treffet av regnperioden. Så når det først regner så blir jo folket kjempe lykkelige =) Så der satt vi da og hørte regnet fosset nedover i mørket!

16.02.10; Nok en fridag?!

Når vi var på jobb i går så sa ho sosial arbeideren at vi bare sku jobbe mandag, onsdag og fredag. Og siden det er tirsdag i dag, så har vi derfor fri. Men Robert hadde avtalt med Veronica og Maren at de sku få lov til å komme til barnehagen og besøke dem. Så når dem først var der ute så tenkte jeg at det kanskje ville være kjekt for dem å se ”byen også”, så da ble det en tur på jobb i dag også. Men mer som bare kjekt da =) Når vi kom tilbake lå alle hengslengt i konferanserommet og drev med litt forskjellig! Tony, en zambianer som vi har blitt kjent med, har en bil ekstra som han ville låne bort til oss, så for vi som jobber på SOS kunne bruke denne bilen hver dag. Så heldige som vi var. Men en stor utfordring måtte mestres først.. For det første så var det lenge siden jeg hadde kjørt en bil og for det andre så er alt motsatt her… Det vil si at dem kjører på venstre side og ratte er da på høyre side.. Så vi måtte dra på en liten kjøretur for at Tony sku kjekke om vi var kvalifiserte nok til å kjøre vil. Og det var vi:P hehe! Men hele tiden så hadde vi sangen ”to the left, to the left” på hjernen så vi ik sku glemme oss bort. Men vi ble overraskende ganske fort vant til det.. Var bare litt ilde når vi kom på småveiene og måtte tenke helt omvent når det gjelder vikeplikt.. Men var artig å prøve noe nytt og få kjørt litt bil igjenJ Seinere på kvelden stod en ny utfordring på tur, Anne Grethe fikk klart å overtale meg til å være m på karate.. haha.. jaja, tenkte jeg, funker nok det å! Men heldigvis var vi de eneste som dukket opp så da var vi fire norske og en fra Canada med svart belte som var m på timen!! Men var veldig greit for oss, for da gikk han igjennom det mest grunnleggende og noe selvforsvarJ Ganske artig, men trur låra mine er temmelige støle i morgen!!!

Jeg har et spørsmål. Har nå fått Ane til å kjøpt med Lebara kort til meg, men trur jeg har funni ut at det koster 9,99 for minuttet og 6 kr for å sende meld.. Stemmer dette? Har hørt det er billigere se.. Og lønner det seg å fylle på dette på det norske el zambiske telefon nummeret mitt? Hmmm.. Jaja, trur jeg betaler ca 60 øre for å sende meld hjem m det Zambiske nr mitt.. Må finne ut hva som er billigst, siden jeg har en kjæreste hjemme som jeg savner utrolig masse <3>

17.02.10; nok en dag på jobb!

Tidlig opp, men fremdeles forsein til jobb. Vi ventet og ventet på sjåføren våres, men han dukket ik opp før 5 på 8! Så vi kom 10 min for seint til andre dagen våres. Vi skylte bare på TIA og da gikk det bra!! Hehe! For her i Afrika så sier de bare TIA når de ik holder tiden! Dette betyr This Is Africa.. el lettere; Time In Africa.. Så er vi i Afrika så må vi jo nesten følge kulturen! :P I dag på jobb, ble observasjon det store. Vi gjorde først ferdig intervjuene fra mandagen og så observerte vi de daglige rutinene rundt lunsjen til en av familiene. Det ble servert Nshima og kylling. Nshima er nasjonalretten her i Africa. Det kan minne om fast ris akkurat som modelleire! Som de lager en liten bolle av i den ene hånden og bruker dermed denne til å ta opp kyllingen og sausen med, og så inn i munnen. Veldig grisete, men også en veldig billig, enkel og god mat! Ved bordet satt alle ungene pent og spise, og etter de var ferdig hadde de ulike plikter de sku gjøre. Som å rydde og vaske av bordet, vaske i huset el gjøre hagearbeid, lekser osv. En liten gutt kom ut etter å ha kledd på seg skoleuniformen igjen, men han hadde tatt på seg to tykke ullgensere utenfor. Og dette er vel ganske varmt for Zambia når det ik regner? Så disse måtte av! Hehe! Så var jobbedagen ferdig, og vi dro hjem. Der jeg så å si lå i senga og glana i taket i to timer før de andre kom hjem og det var på tide å lage litt mat. Etter å ordnet i stand kyllingen og satt de inn i stekeovnen i ca 5 min, så gikk selvfølgelig strømmen! Haha! Jaja, vi tok det med et smil og fikk pakket sammen maten igjen og bestilt oss noe pizza m levering! Fra en sunn middag til en usunn middag skjer ofte når strømmen går. Men valget er ik stort. Begynner å bli vant til dette nå merker vi! Kenth Louis ringte seinere på kvelden og gjett om det var deilig å snakke m han igjen <3>

Men bare for å få med litt kultur, så kan jeg jo prøve å forklare hva vi ser hver gang vi tar en taxi fra Willma til for eksempel ZigZag! Det første er mange humpette og jordete veger med mange småe ”boder” utenfor huset der de typisk selger Zainkort, brød, egg og masse søtt (altså godis). Når vi kjører videre ser vi ulike skilt der det kan stå frisør (i et privathus), bilvask (som blir gjort på gata), dont drink and drive, drive carefully, remember seatbelt, osv! Mange kvinner sitter langs vegen med småe nyfødte unger og prøver å selge noe mais el lignende på små griller. Videre ser vi mest kvinner med for eksempel en stor (10kg) risbag på hodet, en koffert, balje med et el annet, ja rett og slett, de bærer mye rart på hodet! Mens mange andre tøffe kvinner også kjører på med å ha enten en unge på ryggen, el en stor ryggsekk ved siden av noe tungt på hodet. Det ser ufattelig slitsomt ut. Jeg tenker at det ser slitsomt ut på en passe trent person, men når du ser en kjempetynn og helt utslitt person bære så mye så blir man bekymret. Men de er jo vant til det og klarer det jo fint. Men verre er det nesten når du ser småbarn bærer ting på hodet og mindre søsken på ryggen. Videre ser vi gatene fulle av blåe taxibiler, som alltid prøver å få oss inn i når vi er ute å går. Nå i det siste har det vært veldig mye gatearbeid fordi de legger ny asfalt på hovedgata (dette er jo bra), men til en annen ting da. Nødlyset blir brukt kanskje over 10 ganger i løpet av en taxitur. Det vil si at de bruker det ik bare til nød, men også når det skjer noe foran dem. Som for eksempel at det er vegarbeid (som alle kan se uansett), når du stopper for noen som skal gå over vegen, hvis du bare skal stoppe og sleppe ta noen, hvis du skal vinke til en kjent en, osv. Ja, så å si til alt! Hmm, hva mer ser vi? Jo, masse løshunder uten haler. De tror at hvis man kutter av halen til hunden så blir de mindre aggressive. Jeg er svært usikker på om dette er sant?! Hmm. Videre ser vi en murvegg langs hovedvegen, fordi alle husene er murt inne. Og på disse vegene er det fult av fargerike reklamer. Ganske artig å se på disse. Ellers kjører vi forbi et stort marked, der dem selger all slags ting fra tomater, til store tykke ull pledd. Mer kommer jeg ik å nå, men kommer nok mer etter hvert!! Ha en finfin dag og en finfin helgJ

onsdag 10. februar 2010

2 uke i zambia!!




Øverste bildet er en Gecko, som det kryr av overalt. Andre bildet er et bilde av den vakre dusjen våres med kaldt vann :P Det siste bilde her er av Robert og Benjamin som spiser en helt fantastisk dessert på ZigZag :D


08.02.10; første dag på SOS Children Village!
Etter en veldig dårlig natt med lite søvn og mareritt, ringte kl 07.30. Frokost ble spist mens alle snakket om hvor spendte vi var til å endelig begynne å jobbe. Denne uka har gått helt sykt tregt så vi håper at praksisen gjør at tiden skal gå litt fortere. Når vi kom til SOS ble vi veldig godt tatt i mot av Fackson, som var sjefen for SOS her i Livingstone. Det finnes visst også to andre ”småbyer” som SOS har satt i gang her i Zambia. Anne Grethe, Cathrine og Robert ble sendt rett bort til lederen av barnehagen og barneskolen, der de sku jobbe. Mens jeg og Benjamin fikk hilse på Mary som er en sosial arbeider, og som skal passe på oss disse ukene vi skal jobbe her. Fackson and Mary virket veldig hyggelige og engasjerte til å jobbe med oss. Mary fortalte oss kort om sos, og viste oss rundt. Denne byen/village bestod av en barnehage og barneskole med unger fra 3 til 13 år. Egentlig til 16 men de har ik noen eldre barn enn 13 der. Mens selve byen bestod av 15 hus der det er en mor og en ”tante” som tar vare på opp til 12 barn. Men alle husene var ik fulle, så det var bare et hus med 11 barn, ellers fra 8-10 stk. Så vi fikk lov til å være med inn i en av husene og hilse på ene mora og tanten. Mora hadde akkurat vekket minste man, som var 10 mnd. Herregud hvor nydelig han var. Smilte og var svært glad  Vi fikk småkost litt med han før vi gikk videre! Husene bestod av 3 barnerom der det var 4 senger i hvert rom. Mens tanta og mora hadde hvert sitt rom. De hadde også to bad og to dusjer, et kjøkken og en middelstor stue. Vi fikk høre at de fremdeles ik hadde fått noen hyller, men at det sku komme snart. Så klæra og all slags ting lå strødd rundt, men prøvd å pakket litt sammen! Mora sin oppgave var å passe på ungene 24-7, lage mat, og holde huset i god orden. Det var daglige sjekker av husene og forholdene, dette kommer til å være en av våres arbeidsoppgaver. Vi hørte at det tidligere hadde blitt sparket to mødre, pga at de hadde slått ungene, men ellers gikk det bra  Etter en times tid med å bare gå litt rundt og titte og litt informasjon, så dro vi hjem igjen. Pga det møte i morgen og at på onsdagen sku de sette opp et program for oss, så begynner vi ikke før på torsdag. Arbeidsdagene våres vil være fra rundt 8-9 til 15-16 hver dag! Så det blir nok lange og tunge arbeidsdager. Men førsteinntrykket var bra så vi gleder oss til å begynne! Resten av dagen gikk til å være på våres andre hjem, ZigZag og kino! Her i Zambia har dem faktisk en halvtime pause midt i filmen, selv om den bare varer i en halvannen time! To dager fri, og ny blogg kommer nok i slutten av helga, etter to dager med jobb og tur til Victoria Falls på lørdag  Byeeeeeee!

09.02.10 og 10.02.10!
Disse to dagene gikk bare til å slappe ta på ZigZag! Merker jeg er temmelig lei detta nå. I dag (10) våknet jeg opp og lengtet skikkelig etter melk. Helt sykt. Is kald melk, nam! Men neida, melka her nede er ik i likheten til den hjemme, så dette er et stort savn. Gud hvor heldige vi er i Norge som kan våkne opp til en deilig frokost med GROVT brød, makrell i tomat, majones og KALD meld :D NAM, gleder meg til det om 2 og en halv mnd. Andre ting som er et stor savn er å kunne gå i springen og drikke kaldt vann når jeg vil istedenfor å dra i butikken for å kjøpe hver gang jeg er tørst. El at jeg kjøper i forkant og må drikke lunket vann resten av dagen :P Til frokost i dag spiste jeg faktisk drikkeyoghurt med noe slags cornflakes oppi. Dette var ganske godt  Ellers går det i brødskive med egg og et glass med juice hver dag! I Går når jeg sku gå inn på rommet, men da møtte jeg marianne hylende! Da hadde ho prøvd å ta livet ta en edderkopp. Så da måtte jeg ta action og gå inn å hjelpe henne. Etter å ha finni to store edderkopper og to små og stresset med å få fjerna disse over lang tid. Fikk vi kasta de i do og roet oss ned, mens vi var full av svette :P Så det er vel det mest spennende som har skjedd disse to dagene!!! Til middag pleier det å gå i ris, pasta, salat og kanskje noe kjøtt. Kommer nok til å være ganske lei dette i løpet av disse månedene. Takk for meg!!