Når vi våkna i dag var det store temaet om hva som skjedde kl 03.00 i natt! Flere personer fra forskjellige rom hadde plutselig våknet til og ik skjønt helt hvorfor. Men på trillingenes sitt rom (juliane, stine og renate) hadde det også skjedd noe mystisk! Døra hadde plutselig blitt åpnet og smelt igjen. Og Stine hadde hørt noen hviske ho i øret, pluss at de alle tre hadde hørt noen fotspor rundt på rommet og i gangen! Skummelt? Gjenferd el bare Lariam som lurer oss? Cathrine og har en fast gjest hver natt på rommet hennes. En mørk høy mann som rekker hånden sin til ho, ja det er det ho ser.. Vet ik helt om jeg trur på gjenferd, så trur heller mer på at det er Lariam`en som tuller med folkets sitt hode. Men det at døra smelte igjen, er litt ekkelt da! Hva trur dere?? Når jeg våknet kl 3, så fikk jeg plutselig meld av min kjære. Dagen før var en trist dag fordi savnet var så stort, så på denne meld stod det
23.02.10; Hmm, ja hva har jeg gjort i dag?
Trur jeg har hatt den mest kjedeligste dagen på jobben i dag!! Tja, kort og konkret; vi har sitti på nette, ryddet kontoret til Mary og sortert bilder! Så det var en læringsrik dag! En ting vi spurte om i dag var om hvordan det var når læreren slo elevene, om hva konsekvensene ble da!? Det Mary svarte var at det ik var store konsekvensene, fordi selv om det har kommet ny lov som sier at det ik er lov til å slå barn, så får ik lærerne respekt hvis de ik gjør det. Men dette skal jo selvfølgelig være til en begrensning. De sier at det er ”riktig” å gjøre det når ungen er helt umulig å kontrollere på en annen måte enn å slå! Jeg kan på en måte skjønne det, selv om jeg ik mener det er riktig. Men når ungene sier at de ik gidder å gjøre noe, fordi læreren ik slår, og de har null respekt for lærer el medelever, så må andre metoder til (sier lærerne og innbyggerne her). Selv om de nyeste lærerne har fått nøye opplæring i kommunikasjonsmetoder for utagerende barn! Seinere på kvelden var det trening igjen! Vi fant ut at det ik blir noe trening før på mandag igjen, så da var det å kjøre dobbelt opp og ekstra hard trening i dag! Så lurer på hvordan dagen i morgen blir!?
24.02.10; En dag i SOS bilen!
Dagen startet rolig ved at vi satt på kontoret en time og glane! Når kl først ble 9 så sa Mary at vi sku dra på en kjøretur så vi fikk sett ulike organisasjoner som SOS samarbeider med, bortsett fra sosial kontoret. Først ut var Lubasi Home i Maramba Village! ”A community project for the care of orphans and vulnerable children”. Lubasi betyr familie. Her møtte vi på søster Birgita som fortalte oss hva dem gjorde her. Lubasi ble åpnet i 2003 av en fyr fra Sri Lanka, pga at han syns det var så mange gatebarn her! Det er et hjem for barn som ik har noe familie som kan ta vare på dem, og de fleste tilfellene så har foreldrene dødd av AIDS! Ca 30% av foreldrene her i Livingstone har AIDS! Barna her er hovedsakelig fra 5-10 år. Men de har også ansvar for barn fra 3 år til dem blir 20! Det jobber til sammen 3 mødre og 3 onkler her som passer på ungene. Til sammen er det 40 unger her, de har kapasitet til 60, men har ik råd til dette. For at organisasjonen skal gå rundt får de en del dekket men også har de en liten bedrift der barna lager smykker, duker osv. Dem har også et gartneri hvor dem gror mat til seg selv. Alle barna går på skole i nærmiljøet.
Neste stopp ut var Ebenezer Children home! ”A place to call home, and someone to call mother, for the destitute, abused and abandoned children”! Det er en skole som det er barn fra 3 forskjellige hjem og område rundt går til. Det er tilsammen 280 elever på skolen, mens 26 barn bor på hjemmene. Disse går fra grade 0 to 7! Alder blir da fra 5 til 18 år. De driver nå å prøver å skape et hjem for nyfødte. De kaller grade 0 for pregrade 1. Det vil se at de yngste går i en klasse før de begynner på skolen der de skal lære å lese, utale ord riktig og skrive. De følger også opp barna når de er ferdig her, når de skal videre på høyskole og universitet. Skolen er gratis og de får to måltider på skolen hver dag.
Så gikk turen videre til Ministry of sport, youth and child development, som åpnet i 1992. Der traff vi koordinatoren til prosjektet. Hovedfokuset deres er hva som er den beste interessen for barna, og at de skal skal få en trygg oppvekst. De skal også sørge for at alle institusjoner som jobber med barn og unge skal holde minimum standarden som landet har satt! Disse vil si at alle barn skal få mat, god nok hygiene, gå på skole, ha litt privatliv (altså ik for mange inne på et soverom) osv. Barna skal også ha mulighet til å drive med sport og aktiviteter. Barnas rettigheter og policy står først og skal følges. Dem skriver også rapporter om barns uvikling. Siden dette er hovedtemaet så følger de også opp SOS, og her kommer samarbeidet inn!
Turen gikk nå videre inn til Calombo? Village der vi skal se hvor vi skal jobbe de siste 4 ukene! Der fikk vi virkelig sett fattigdommen og der vi skal jobbe var langt inni det vi kan kalde slummen.. Følte meg ik så veldig trygg, men forhåpentligvis så går dette bra ;) hehe! I dag skal vi ha torsdagsmøte siden vi egentlig skal dra til Botswana i morgen! Men dette ble omgjort til fredag pga at vi ikke har funnet et sted å bo!
25.02.10; Slapp dag!
I dag gikk til å prøve å finne et sted å bo i Botswana! Etter mange timer m leting så fant vi endelig et sted som heter Chobe Safari Camp fra Hostelsbookers.com. Jess, konge sted! Kan sove i telt og det er ik så dyrt. Så da var dette ute av verden og vi kunne bruke resten av dagen til å lade opp til i morgen. Noen valgte dette v å ta seg noen øl og feste mens Cathrine måtte tilbringe resten av dagen på sykehuset. Ho har nå flydd på do rundt 20 ganger og feber, ho føler seg ik bra i det hele tatt stakars. Så når vi kom på besøk på privat klinikken lå ho der med sprøyte inn i armen så ho kunne få noe drypp som inneholdt litt energi og næring. En haug med piller måtte ho også sluke. Legen trudde det enten kunne være mat/alkohol forgiftning eller malaria. Vi var kjempe spendt på om ho faktisk kunne være med til Botswana i morgen siden ho måtte overnatte på klinikken! God bedring lille venn!!
26.02.10; Avreise til Botswana?
Kl 07.00 stod vi opp og var svært spendte på å få dra til nabolandet. Dette må vi gjøre for å fornye visumet våres, så derfor valgte vi å ta en langtur og dra på safari også! Turen til grensa, uten Cathrine dessverre, var svært hompette, trang og varm. 8 stk med bagasje inn i en liten lav minibuss var ik så veldig behagelig! Når vi endelig kom oss til grensa var det bare å finne ut hvordan dette fungerte. Så vi gikk inn på et kontor der vi måtte fylle ut et skjema med mye informasjon. Her sku vi skrive navn, passnr, hvorfor vi sku til Botswana og hvor lenge, kjønn, reisemåte osv. Stempel i passet og ferja neste. For å komme til Botswana så måtte vi ta ferje over Zambezi elva. Denne ferja var ik som norske ferjer. For det første måtte vi tråkke lenge i gjørme før vi kom fram og når vi kom fram så var det bare en rusten båt som kjørte inn til sandlinja som kunne ha med seg noen gående og en lastebil. Så vi skjønte nå hvorfor det var så syyykt langt lastebilkø inn mot ferja. Vi fikk høre seinere at det gikk kanskje nærmere 2 uker før de kom seg over til Botswana. Det er ganske lang tid å vente i varmen. Trur tollmodigheten til norske lastebilsjåførene hadde virkelig blitt satt på prøve her nede. Når vi kom oss over skjønte vi ik stort. Vi fikk beskjed om at det sku stå en haug m drosjer og minibuss her, men det gjorde det ikke. Heldigvis traff vi på en som heter Blessing, som kunne kjøre oss til der vi sku bo men først gjennom enda enn toll der vi sku fylle ut de samme skjemaene som tidligere. Når vi kom fram til byen Kasane, bøy det seg på flere problemer. Siden vi sku til Chobe Safari Camp, trudde vi at det var campen til Lodgen! Men det viste seg å ikke være. Så dem i resepsjonen prøvde ivrig å finne ut hvor denne campen var, men fant det ikke ut. Etter flere timer med et stort forsøk på å finne denne campen v hjelp av Blessing, politiet, taxisjåfører, lokale osv ga vi opp og tokk det som at vi har blitt runnlurt. Johoo!! Kanonstart på helga! Etter lunsj fant vi ut at vi bare sku booke oss inn på Chobe Safari Lodge. Her sku vi betale ca 250 kr natta i et telt. Kanskje litt dyrt, men hadde ik stort andre muligheter. Safari til dagen etter ble også bestilt! Etter en lang dag med mye styr fant vi ut at vi sku ta en tur ned til sentrum av Kasane. Taxi var visst ik like lett å få tak i her som i Livingstone. Etter mye venting kom det endelig en minibuss som vi kunne ta. Han kjørte oss ned og sku vise oss et sted vi kunne spise. Men dette stedet var veldig shabby, så vi spurte han om det fantes et annet sted. Han snakket om en Chinees restaurant som var veldig dyr. Så da satte vi i gang i regnværet for å finne denne. Dette minnet oss veldig om første dag i Lusaka når det datt ned med regn hvor vi sku finne et sted å spise uten å vite om vi gikk riktig retning. Heldigvis var i Kasane like stort, og etter mye gåing langs hovedvegen fant vi endelig et sted vi sku spise. Men det var en sportsbar hvor de hadde litt mat. Salat, pizza, burgere gjorde så magene våres ble mette i dag! Ved siden av maten gikk det en rugby match. Aldri sett dette før så det var ganske artig å prøve å gjette seg fram til spilleregler. Kvelden ble tidlig pga at vi skal opp kl 05.00 i morgen! Her er litt info om Botswana;
I riksvåpenet i Botswana er to sebraer avbildet. I flagget går det sorte og hvite igjen. De skal de symbolisere den fargede og den ikke-fargede befolkningens enhet. Sebraens svarte og hvite striper understreker ønsket om samarbeid mellom landets innbygger. Botswana er en av Afrikas rikeste land og bruker pengeseddelen Pula! Usikker på hvordan man direkte regner det til kroner. Men fant ut at du kan dele det på 5.5 og få dolleren og gange det med 6 for å få norske kroner. Hovedstaden er Gaborone og hovedspråket er engelsk og setswana. Vi merket at de lokale her var mer likt rike land enn det Zambia er. De kler seg mer i moteklær og har mer turistmuligheter!
27.02.10; Safari og Båt cruise.
Tidlig opp og rett i en bil, Game Drive! Og videre sku vi til Chobe National Park som er 11700km2 stor og den åpnet i 1967. Kjempe spente var vi, der vi kjørte i en dumpet veg midt i mørket og visste ik hvor vi sku henn el hva vi kom til å se! Denne turen varte i 6 timer og mye ble sett og opplevde. De dyrene vi så mest var impala, slike som ligner på søte Bambi. Disse fantes overalt. En haug med fugler ble sett hele vegen, noen kjedelige mens andre svært pene med mange farger. Blant annet parken sin nasjonalfugl kledd i blått, Kuhegre. Videre kjørte vi forbi et stor tre fult av bavianer. Disse var ganske morsomme å sitte å se på, fordi de små var så hissige og de yppa opp til bråk hele tiden. Den første timen sku gå til å lete etter løvene. Og når vi endelig fant disse, lå det en han-løve like bak et tre. Vi stod ganske lenge å tittet på denne, noe som var ganske fredelig og pent. Men etter at Veronica sku reise seg å ta bilde, reagerte sjåføren fort og ba ho sette seg ned. For løven ser på bilen som et objekt, men et stort objekt som de er vant til å se og derfor ik angriper. Men hvis den finner ut at det er flere småobjekter i det ene objektet vil den angripe. Så når Veronica bevegde seg så reiste løven seg automatisk. Men den liker å ha kontroll, og siden Veronica satt seg rolig ned igjen, gikk han bare stille og pent forbi. Men vi var fremdeles veldig nervøse, fordi den gikk bare en halvannen meter vekk fra bilen og rundt bak oss. Jeg ser Robert sitter som en stiv stokk og stirrer hardt på et punkt for å ik bevege seg, mens Anne Grethe sitter rett ved siden av med ansiktet inn mot Robert, mens ho ler. Ho sa seinere at ho var livredd og har nå finni ut at ho ler når ho merker frykten. Jeg kan innrømme selv at jeg var ganske nervøs når den gikk rett bak oss og at vi ik kunne bevege oss. Men dette gikk bedre enn det vi så for oss. Like ved fant vi at resten av flokken befant seg. Så vi fikk se en hun-løve med noen unger på 10-12 mndJ Etter kanskje tre kvarter med titting på løvene gikk turen videre. Her fikk vi sett villsvin, Afrikans villhund, mange høye og små sjiraffer, bøffel, skilpadde og noen andre dyr jeg ik husker hva heter. Vi var litt skuffa når han sa vi sku vende hjemover igjen fordi tiden var brukt opp, og vi hadde ik sett noe elefanter. Noe som vi forventa at vi 100% helt sikkert sku få se. Men på veg tilbake fikk vi øye på en liten elefant. Hva gjør denne helt alene tenkte jeg. Men ti sek etter kom plutselig en haug med andre elefanter også. Store og små. De stoppet like ved bilen for der var det en stor gjørmepytt. Vi stod å så på dem kose seg her i noen minutter før vi dro videre igjen. Så da ble vi ganske fornøyde siden vi da hadde sett de fleste av dyra vi hadde forventa. Hele turen var egentlig veldig kald og var ik før 6 timer etterpå det ble litt varmere, og vi kjente føttene våres igjen!! Turen gikk tilbake til Lodgen der vi spiste og solet oss. Men så ble det nedtur igjen! Veronica som hadde blitt dårlig under dagen i dag, og spydd litt kom ut til oss å sa at ho hadde kastet opp blod og at ho ik følte seg så bra. Og noen minutter etterpå så gikk det helt rundt for henne. Ho måtte legge seg ned i resepsjonen der ho så helt borte ut og vi måtte prøve å holde henne våken så ho ik sku svime ta. Etter mye styr i å prøve å få tak i ambulanse el taxi var det ei på hotellet som hentet en bil å fikk kjørt ho på privat klinikken sammen m Juliane. Vi regnet med at siden det var så ilde så sku ho få overnatte, og derfor dro vi andre på Boat Cruise. Men under denne turen fikk vi meldinger av en litt skremt Juliane som var tilbake på lodgen med Veronica. Det var bare en dag klinikk, så ho hadde fått noe drypp og medisiner og blitt sendt hjem igjen for å prøve å spise og sove litt. Men ho hadde ik blitt noe bedre, så hele båtturen gikk på å være bekymret og egentlig komme oss tilbake så Juliane slapp å være der alene med Veronica, og hele tiden få spindevev på oss (m edderkopper). Men vi fikk med oss en stor flodhest som angrep oss, et par slanger i vannet, en krokodille, ugler og ørner, og masse andre fugler og smådyr. Elefanter, impala, en haug med flodhester og bavianer ble også sett i løpet av disse 3 timene. En veldig vakker og koselig tur hvis vi ikke hadde vært så bekymret. Når vi kom tilbake bestilte vi oss noen pizzaer, satt litt barnevakt og la oss tidlig etter en lang og opplevelsesrik dag. Men må bare nevne en ting, en skvetten Anne Grethe; Ho ble først veldig skremt av denne løven, men også i går ble ho skremt av et søtt ekorn som hoppet rett foran ho. En annen ting var når Robert satt seg på nattbordet vårt og det plutselig datt sammen, da hoppet ho jaggu meg en meter rett opp, jeg fikk også sjansen til å skremme ho en gang når jeg gikk m lommelykta. Rare lyder og smell fra utsiden av teltet fikk ho også til å skvette. Ja, stakars jente, skvetten har ho vært i helga ja:P
28.02.10; Hjem igjen!
Etter en natt der Veronica har hatt 3 barnevakter inne på rommet og ble sjekka om ho levde flere ganger, gikk jeg, AG og Robert i butikken for å skaffe oss litt frokost. Den bestod av loff, skinke, smør, ost, kjeks, juice og vann. Det var det vi fikk samla sammen til en sjapp frokost. Hjemover vegen ik relativt greit og visumet ble fikset fortere enn det vi hadde trudd. Etter å ha venta halvannen time på sjåføren i steikende sol med mange masende folk rundt oss kunne vi endelig dra hjem i den lille varme bussen igjen. Når vi så skiltet <10km,> og tenkte at vi endelig snart var hjemme, klarte vi å prestere å punktere. Så da var det ut i steikende sol med lange veger begge veiene, og se på sjåføren bytte dekk. Kjempe gøy når man egentlig bare vil hjem og pakke ut! Dekke ble skiftet og resten av dagen gikk til å være på ZZ og blogge :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar