Påske blant torden og lyn på Zanzibar :D

En busstur uten like, ville aldri vært foruten, men vil aldri oppleve igjen!

Jeg og Veronica ville gjerne spare litt penger og få en litt mer opplevelse enn å fly til Zanzibar, så dermed bestemte vi oss for å ta bussen. Så turen startet med å stå tidlig opp torsdag (25.03) for å rekke første buss kl 07.00 som sku gå til hovedstaden Lusaka. Etter å ha feiret Oscar sin bursdag dagen før og sovet bare 2 timer, så gikk denne bussturen til å ha øyene igjen! Men først startet selvfølgelig turen med en velsignelse fra presten! Ankomst Lusaka 13.30 og ble omringet av en haug med folk som ville ha oss med overalt. Etter å ha brukt evighet til å gå ut av folkemengden gikk turen videre for å finne en buss som gikk til Dar Es Salaam (hovedbyen i Tanzania). Vi hadde bare fått hørt at det gikk ca 4 busser ditt sånn rundt 17.00 tiden, mer visste vi ikke. Vi fikk en mann til å vise oss en av bussene, Germins. Etter å snakket med bussjefen her så fikk vi en pris på 130 000 K (altså ca 170 kr). Han sa at vi måtte bytte buss på grensa til Tanzania, men at dette ikke ville være noe stress. Så dumme som vi var stolte vi jo på han! Før vi hoppet på bussen gikk vi rundt på busstasjonen for å finne noe snaks og drikke før den lange turen. Så, så vi en bod der det stod Falcon på, og dette busselskapet hadde vi hørt om før. Så vi gikk innom for å snakke med dama i skranken, og ho fortalte oss da at busselskapet vi hadde valgt pleide alltid å være forsinket så at vi mest sannsynligvis ik rakk bussen dagen etter. Men bussen til Falcon var full så da hadde vi ik noe andre valg enn å håpe på det beste med Germins. Etter en halv time venting på at bussen sku gå, fikk vi plutselig beskjed om å gå på en annen buss (fordi denne bussen hadde mer bensin). Jaja. Tenkte vi. Så jeg tuslet ut og Vero ble igjen i bussen mens bussen begynte å kjøre. Da merket jeg at jeg fikk litt panikk for å være alene igjen i Lusaka.. Så, klar som jeg var, var jeg på veg til å hoppe foran bussen for å stanse den.. Men ble stoppet av en fyr som sa at de sku bare flytte bussen litt lengre bort. Fjohh.. Ganske nervøs der merket jeg! Haha.. Endelig gikk bussen en time etter planlagt, og nok en gang fikk vi en velsignelse av en prest. Hvis ik denne turen går bra så vet ik jeg, tenkte jeg da! Spente som vi var gikk de første timene svært bra. Så skjedde det første. Punktering.. Midt ute i ødemerka, og det eneste vi ser er en lang strekning med vei bak oss og foran oss. Wohoo og dette tok sin tid! Så neste forsinkelse var når vi ble stoppet av politiet, og de sku sjekke bussen. 3 forsinkelsen gikk på at vi måtte stoppe fordi motoren ble for varm og det skjedde noe galt der. 4 forsinkelsen gikk ved den 10 min pausa vi sku ha som varte i over en time. Haha!!! Jaja, ellers gikk det til å sitte i setet da og titte utover den vakre naturen her, sinnsykt pent. Etter det ble mørkt ca rundt 19.00, så duppet jeg av innimellom fram til det ble lyst ca rundt 05.30. Tittet på klokka, og håpet veldig på at vi sku være framme i 7 tiden. For da gikk neste buss. Det var egentlig meninga at vi sku være ved grensa (Nakonde?) kl 05.00 og rekke neste buss kl 07.30. Men det rakk vi jo selvfølgelig ikke. What now??????

Når vi gikk av bussen ble vi selvfølgelig omringet av masse folk som ville ta oss med steder, ja nå også.. To muzungo (hvite folk) på en buss med bare lokale, bringer jo selvfølgelig oppmerksomhet. Vi hadde hørt at det var veldig mye tyveri og kriminalitet ved grensa til Tanzania, så holdt godt fast til tingene våres. Heldigvis kunne Marianne ha de fleste av tingene mine i kofferten hennes, siden resten av gjengen sku fly. Så da hadde jeg bare en bag å bekymre meg over. Noen folk sa at det gikk en buss til Dar Es Salaam nå med en gang, så hvis vi var sjappe så kunne vi rekke denne. Så vi fulgte jo selvfølgelig disse ned mot grensa. Men der ble vi stoppet av en vakt som fortalte oss at vi ikke skulle gjøre dette fordi de var ik til å stole på, så de hadde mest sannsynlig lurt oss og rana oss lengre ned i gata. Takk for at noen vakter her i Zambia tar vare på hvite folk, og ik bare snylter dem. ;) Men vi traff på en fyr som vakta sa hadde jobbet litt for immigrasjon, som vi kunne stole på! Så da gjorde vi det, med litt usikkerhet. Han viste oss en sted å sove like i nærheten. Et shabby gjesthus, der jeg og Vero måtte dele en seng, for 80 000K (ca 50 kr hver). KL var 10 og hva skal vi gjøre nå? Vi tok oss en liten gåtur i denne byen og fant fort ut at det var et ganske fattig område, med svært få ting å gjøre. Så turen gikk tilbake til rommet for å sove litt.. Der strømmen gikk av og på hele tiden. Så i løpet av dagen var det mer mørkt enn lyst. Et rom uten myggnetting, tre biller, edderkopp og dusj/do uten vann:P Jauda, bra vi ik er to fisefine jenter!!! Middag måtte vi ha, så jeg ringte han som hadde hjulpet oss tidligere, Kasji! Vi sa vi måtte ha noe mat, så da ble det kylling og dshima, skikkelig gris med henda :P hehe! Myggspray måtte skaffes så han sku vise oss et sted vi kunne kjøpe det. Men der han trudde vi kunne få tak i det, hadde dem det ik. Så han kunne kjøre oss et sted hvor vi kunne få tak i det. Siden han hadde med seg niesa si, så regnet vi med at dette ik ville være noe farlig og tok sjansen. Etter å ha kjørt en typisk zambisk humpete veg, kom vi fram til en butikk ute i en village. Inn i bilen igjen, og så kjørte han jo selvfølgelig ik den samme vegen tilbake. Han forklarte at han måtte hjem og levere niesa fordi ho sku sove. Og så sku vi få lov til å se hvor han bodde. Mørkere ble det og mer beskymra ble vi. Men huset var kjempe fint i forhold til mange av de andre husene vi har sett her i Zambia. Og trygt tilbake til gjestehuset kom vi. Godt å han noen å stole på her i verden. Uten det vet jeg ik hvordan jeg og Vero hadde klart oss disse dagene på reisefot (mer fortelles seinere).

En natt med sånn passe med søvn og mye hoste, stod vi opp tidlig for å rekke bussen. Vi gikk ned til grensa og måtte først fylle ut et skjema for å komme ut av Zambia, og så over til Tanzania for å igjen fylle ut et nytt skjema. Og her måtte vi selvfølgelig betale 50$ for inngang til landet.. Jaja, hvorfor ik snylte penger på hvite når man først kan?! Inn i bussen og klar for å dra! Kasji hjalp oss veldig, og jeg er svært takknemmelig for at vi traff han! Bussturen her kom på 30$ (180kr), også veldig billig, og nok en velsignelse! Denne bussturen var svært slitsom, ut og inn av folk som sku selge oss ting. Og mange småstopper uten pause og mulighet til å gå på do. Og etter å ha sitti på bussen på 12 t fikk vi endelig 10 min pause. Løper inn på do og der ser jeg jo ik noe do.. Hva er det her for noe, et hull i bakken?? :O HAHA! Jaja, Da var det bare å bøye seg ned, håpe på å treffe og håpe på at lårmuskla kunne holde meg oppe.. haha :P Må man, så må man!! Inn i bussen igjen og så kom mørket. Bussen sku egentlig være framme 20.00 (lokal tid, altså 19 zambisk tid, 18 norsk tid). Men etter at vi fikk pause kl 19, regnet vi med at det var lang tid igjen. Et søskenpar bak oss snakket med oss og var veldig hyggelige. Ho dama ville gjerne studere i Norge og håpet på å få til dette. Så de sa vi snart sku få se Norway! Javel tenkte vi? Før det var mørkt så fikk vi jaggu se Norge! Høye fjell, og nesten like trær som i Norge. Dette var ik Afrikansk.. Da kom hjemlengselen fort opp! Mørkt ble det og ofte måtte 6 mannfolk flytte seg fram og tilbake i bussen. Ik vet vi hvorfor. Men dette søskenparet vi snakket om skulle til Dar Es Salaam, stedet de var fra. Så de forklarte at vi måtte absolutt ik hoppe ta på første busstasjon, men den andre. Men han visste om en zambisk fyr som skulle av der vi skulle, så han kunne hjelpe oss. De var en gjeng på 7stk som skulle på ferie i Tanzania. Kjempe snilt tenkte vi. Jo mørkere det ble, jo skumlere ble det. Bussen måtte stoppe et par ganger pga motoren, 2 lastebiler hadde kjørt av vegen, en gang vi holdte på å vælve for sjåføren kjørte nedi en stor dump, og helt til sist kjørte sjåføren alt for fort over en stor fartsdump som han ik så. Det føltes ut som at vi fly, de to sek der føltes ut som en hel evighet. Når vi hadde landet igjen, hørte jeg en unge hylskrike og en man skriker at vi må stoppe for å dra på sykehuset. Shit!! To menn hadde skallet og fått alvorlige kutt i hodet, så de foss blødde! Heldigvis gikk det bra med ungene som satt bak i der! Fylt av skrik og sinne ble fylt i bussen og ganske mye kaos. Men de fikk stoppet det værste av blødningene og det ble bestemt at de sku fortsette å sitte i bussen, fordi sykehuset var samme retning, og sykebilene her er ikke noe raskere. Vi fant ut at to av de som sku hjelpe oss i Dar, var de som ble skadet.. Så da var vi like langt. Hørt at taxiene her ik er til å stole på, og ik visste vi om hostellet vi hadde booket var åpent så sent. Etter å ha kommet inn i sentrum og sett en haug med fattige folk ligge langs vegen, hele veien inn, fikk vi plutselig beskjed om at vi sku av. Siden bussen måtte kjøre de skada til sykehuset så måtte vi hoppe ta midt i en gate, kl 01.00.. Javel?! Men heldigvis så hjalp han fyren oss, som han sa. Og han ga oss et råd om bare si navnet på hostellet (Jambo inn) og dermed spørre om de visste hvilke gate det var i (Lybia Street). Dette viste sjåføren. Fyren som hjalp oss skrev ned skiltnummeret og navnet til taxisjåføren og ba oss ringe med en gang vi kom fram. Hvis han ik hørte noe om 20 min (for det var ik så langt) så sku han ringe oss opp igjen for å høre om det gikk bra og så ta skaffe evt hjelp hvis vi ik tok tlf el sa at noe hadde gått galt. Men heldigvis kom vi fram og det var åpent. Så jeg ringte opp igjen og fortalte han dette og ønsket han lykke til på sykehuset. Dagen etter ringte han oss for å høre om vi hadde kommet fram til Zanzibar. Nok en gang; hva sku vi gjort hvis vi ikke kunne ha stolt på noen, el hadde turt å stolt på noen?! Rommet på Jambo inn var som et fengsel. 3 harde senger, med uvaska/utslitte sengetrekk, utslitte myggnettinger og et bord. Doen var faktisk finere enn selve soverommet!! På døren inn, på utsiden, hang det en svær hengelås (uten lås, vet ik hva det heter, hehe), så nå trudde vi at vi kom til å være låst inne dagen etter å bli solgt som prostituerte:P Men natten gikk fin og frokost ble servert. Deilig med 2 loffskiver og en oljefylt omelett når man ik har spist på 3 dager.
Turen gikk videre for å bestille båtbillett over til Zanzibar. 3 timer måtte vi vente i regnværet, kalde og våte. Men det hørte jo med lykka våres det. Båten var selvfølgelig en time forsinket, men taxi fikk vi skaffet og tilslutt ankom vi Paje By Night ca i 14.00 tiden (28.03)! Der det stod 3 blide og glade jenter som tok oss i mot. Maren, Marianne og Cathrine sover her med oss, mens de 5 andre sover lengre nord, for de ville ha med seg månefesten der! Etter 3 dager med reising, og 40 timer i buss, 3 timer i båt, 1 og en halv time i taxi så var det på tide med en ordentlig middag. Biff, peppersaus og potetmos gjorde magen min svært fornøyd :D Men dessverre så regnet det, men det tenkte ik jeg og Vero på, for vi var bare veldig fornøyde at vi hadde overlevd disse 3 dagene:P

Søndag og mandag gikk til å slappe ta på Paje og nyte sola bak skyene. Heldigvis så regner det ik så mye på bursdagen til Marianne så vi koste oss ved bassenget og spiste god mat med mange gode drinker, og selvfølgelig Maxi Yatzi! Tirsdagen stod vi opp 05.30 for å dra å svømme m de ville delfinene. Kjempe fantastisk følelse! Dro langt ut med båten i det åpne hav og plutselig fikk vi beskjed om å hoppe uti med snorklene våres. Når jeg hadde fått på med dykkebrillene tittet jeg rett under meg og der kom det rundt 6-7 delfiner sømmenes kanskje 1 m unna meg. Vakre og frie dyr <3 Opp i båten igjen for å følge de og så nedi igjen. Slik holdt det på i en halv time før Vero ble sjøsyk og vi måtte dra tilbake! Men det var absolutt vært de 120kr vi betalte :P

Håper alle har det kjempe fint hjemme i påska. GOD PÅSKE alle sammen. Ble kjempe glad når jeg snakket med mamma og hørte at det vil ligge et påskeegg på rommet når jeg kommer hjem :D

En liten ting til: GRATULERER SÅ MASSE TIL SLITU DAMELAG, som har rykka opp i 2div :D Jeg er kjempe stolt av dere og håper jeg får med meg noen spennende kamper neste sesong :D STÅ PÅ ZULU <3<3<3

Bilder fra Zanzibar;

Meg og Maren <3

En av de mange delfinene vi så :D

Feiring av Marianne, med en av vaktene på Paje By Night!

Plutselig forsvant vannet, og vi måtte gå laaaangt for å bade!

Bassenget på Paje!

Rommet (fengselet) i Dar Es Salaam!! --> Jambo Inn!