Første bilde her er fra Victoria Falls <3>

Mens det andre er et av familiehusene i SOS!

11.02.02; første dag i praksis, johooo???

Johoo, tidlig opp og kjempe spent for at jeg endelig sku få lov til å gjøre noe fornuftig om dagen.. Klare som vi var møtte vi opp kl 09.00 og var på vei inn til Mary. Men ble stoppet av han som har ansvar for økonomi. Mary hadde blitt syk, så da ble det ik noe jobb for oss fram til mandagen… Å nei, what to do now???? Vi ble kjempe skuffa, så bestemte oss for å gjøre noe fornuftlig forde. Så vi spurte om det fikk greit om vi gikk rundt i disse 15 husa og hilste på alle mødrene. Og det syns dem bare var helt topp at vi gjorde. Så vi brukte ca 2 og en halv time på å gå rundt å hilse og snakke med alle sammen. Vi ble tatt varmt og godt i mot av alle sammen, og de var kjempe engasjert i å vise oss rundt i det lille søte huset og la oss leke litt med de små ungene som ik var gamle nok til å begynne i barnehagen! Så fikk kost med unger fra 3mnd til 2 og et halvt år. Kjempe hærlige unger som ik er sjenerte og bare hoppet opp i fanget våres. Helt fantastiske små vesner. De er ganske annerledes enn norske barn som alltid gjemmer seg bak foreldrene når de ser noen ukjente. Vi spurte mødrene om bakgrunnene til ungene. Og da var det alt fra og bli forlatt inne i noen busker (nyfødte) til at moren selv ga fra seg barnet, eller at sosial arbeiderne gikk inn i familien og tok med seg ungene som ikke hadde det noe bra (enten ved at de ble slått el at de rett og slett ik hadde penger nok til å ta godt nok vare på ungen). Mange ganger vi fikk tårer i øyene v tanke på alt det forferdelige disse ungene har gått igjennom i begynnelsen av leveårene. Utrolig at de klarer å utvikle seg til noen flotte mennesker, dette takke være sos og andre organisasjoner. Vi spurte også mødrene om hva som var deres største utfordring til å være mor til kanskje 12 unger. Svarene vi fikk var at de hele tiden måtte sette på seg en hatt, der de bare måtte være flinke og engasjerte foreldre. En fortalte at største utfordringen var når en av ungene ble syke og måtte på sykehus, for da måtte ho bare konsentrere seg om den ene og være med den hele tiden. Og da måtte en av tantene steppe inn og passe på resten av ungene. En annen fortalte at det er vanskelig å oppdra så mange unger fra forskjellig bakgrunn, fordi det lett oppstod konflikter. Vi hørte også ofte at det å måtte trøste en unge når den gråt, fordi de visste ik helt hva som lå bak det. Om de savnet foreldrene, om de var redde at de sku bli ensomme igjen, om noen sku komme å hente dem og ta de med til et nytt sted osv. Vi snakket med en mor som sa at hver dag etter middag så satt dem seg ned alle sammen, der de en og en sku fortelle noe de ville si. Enten de ville si noe de hadde opplevd før de kom til sos, el noe som hadde skjedd i løpet av dagen, rett og slett hva de ville. Dette syns vi hørte svært bra ut. Og hun var også veldig flink til å ta og konsentrere seg om en og en unge når alle var ute å lekte. Hun pleier å ta med en unge inn og leke el bare snakke med ungen. Det var ei av mødrene vi snakket veldig lenge med, og hun virket kjempe flink J Men det gjorde de andre og selv om vi ik snakket like lenge med dem. Når vi hadde vært igjennom alle husene så gikk turen hjem til Willma igjen! Der vi sku ha torsdagsmøte kl 17.

12.02.10; fridag igjen!!

Wohooo! Elsker virkelig disse fridagene nå merker jeg! (ironi). I dag begynte dagen med å sitte å spille maxi yatzy og ta et par øl. Kjempe koselig =) Vant ik, men gøy var det! Så gikk turen til ZigZag, men dette var ik noe vellykket =/ Senere på kvelden så ble vi bedt på bursdag bort til Jollyboys backpackers, der de norske bor, og så bort til WestFive! En helt ok kveld, med noen øl! Morsomste som skjedde denne kvelden var vel at vi stappet alle 11 personene inn i en 7mans bil! Dette ble trangt og varmt kan du si. Men latterene stod høyt til! Hehe..

13.02.10; Victoria Falls!

Stod opp til null frokost, for dette hadde vi glemt å handle dagen før. Så gikk turen til Victoria Falls, ca 10 min kjøretur. Det første vi sku gjøre her var å gå langt nedover (629 m) til en elv der vi kunne se den populære brua som vi kan ta bundgejump fra.. På veg ned ditt så plutselig hyler noen folk framfor meg, der Cathrine ser helt vettaskremt ut. Det hadde nemmelig hoppet en alligator/krokodille rett foran henne. Den hadde heldigvis bare frest litt, og så tuslet videre! Når vi kom ned ditt så vi en stor brun elv med masse strømninger i, og så kunne vi titte opp på de som var tøffe nok til å hoppe fra brua. Strikken gikk visst 110 m rett ned. Vi bestemte oss for at de som vil hoppe sku dra tilbake seinere for å gjøre dette! For nå var det bare en tur for å oppleve fossefallene! Turen opp igjen gikk ik like fort. Å gå rett oppover 625 m, i steikende sol var en stor utfordring! Men alle klarte det, og kom opp helt gjennomvåte av svette. Etter å ha fått kjølt oss ned m litt vann og hvilt beina litt gikk turen bortover mot selve fossen, el fossene! Det var helt ubeskrivelig vakkert. Bare å stå og se på alle regnbuene i all slags farger, vannet fosse langt nedover, så langt ned at så vidt så bunnen og kjenne et ordentlig regnvær komme (altså ik regn fra himmelen men masse vann fra fossen). Masse bilder ble tatt, så dere må glede dere til å se disse =) Vi gikk langs fossen og var innom alle utsiktsplassene. En kjempe herlig følelse å kjenne sola steike men fremdeles bli kliss bløt av iskaldt vann. Vi ble aldri lei av å bare stå å se på noe så vakkert naturen har lagd! Det føltes ut at vi bare så alt sammen på en stor flatskjerm rett ved siden av oss, det virket ik helt virkelig! Det var kanskje snakk om å få se noen elefanter og apekatter hvis vi var heldige. Mens alle ble skuffet over å ik ha sett disse, så dukket det plutselig opp en hun og han apekatt. De var digre, nesten like store som oss.. Hun apekatten trur vi hadde sitti for mye og fått en alvorlig infeksjon el noe! For hun var helt rød og hadde store blemmeaktige sår på rumpa. Det så ik noe behagelig ut. Når vi hadde kommet oss våte og vakre ut av ”jungelen” gikk turen bort til nabohotellet der vi fikk i oss litt mat. Plutselig så vi et skilt der det stod, Be beware off the crocodiles. Wow, tenkte vi, kjempe spennende. Etter å ha gått rundt dammen der å lett desperat lenge etter en krokodille, så spurte vi vakta om at skiltet bare var tull. Neida, sa han. Det finnes en liten krokodille her. Når vi tenker liten, så tenkte vi en liten baby el noe. Men nei da, denne var visst nesten 2m lang.. LITEN???? Han fortalte også at den var veldig sjenert, men også flink til å angripe folk hvis den følte for dette.. Så jeg og Stine ble ganske sjokert og redde over at vi faktisk hadde gått rundt i 20min alene rundt dammen her for å se etter denne.. Så da bestemte vi oss for at vi hel vil leve enn å oppleve en krokodille på nært hånd. Så dessverre så fikk vi ik sett noen krokodiller i dag L Men Cathrine hadde lyst til å se denne for seg selv, så ho tok seg en liten tur. Men plutselig så kom ho helt hvit i fjeset tilbake igjen! En slange hadde plutselig surret seg ned treet rett foran ho, så ho skvatt til og løp tilbake der vi satt! Denne jenta her har jaggu fått skvettet nok i dag kan du si!! Hehe! Etter noen timer med bare å slappe ta etter en varm/kald dag og en god lunsj/middag, så var det på tide å sette i gang med felles middag. Vi bestemte oss for at vi sku ha en liten Valentines fest her på Willma, med grillmat. Det som blir grillet da er noe kjøtt som vi håper er godt (som vi egentlig ik har peiling på) og maiskuber, med bakt potet og salat ved siden av.. Typisk norsk grillmat?! Og litt is med frukt til dessert :P Alt dette, brød, pålegg, egg, vann, juice for ca 400 000K, altså ca 900 norske kr. Er ik dårlig pris det, grillmat, dessert, frukt, frokost og drikke for 11 personer?! ;)

14.02.10; Nok en avslappende dag!

Ja, hva kan man si om denne dagen? Ja, endelig fått smakt på noen Zambiske bakterier.. For å si det sånn så var denne dagen helt j…. det kom ut fra alle kanter =/ Haha!! Jaja, så dagen gikk i å fly fra senga til doen! Kjempe spennende :P

15.02.10; Første dag i praksis, i dag da????

I dag merket jeg og Benjamin at vi var veldig klare for å dra på jobb og ha noe å gjøre etter 2 uker med ferie! Når vi kom ble vi satt rett i arbeid, der vi sku intervjue alle mødrene i husene! Hovedspørsmålene gikk da ut hva ungene het, hvor gamle de var, om de hadde noen søsken innen village`n, og om hva som var ungens styrke, svakhet, talent og ambisjoner for livet. Dette var ganske spennende å høre om. Når unger er fra 0 til 13 år, så kan det være vanskelig å finne ut disse 4 tingene, men mødrene var veldig flinke og visste hva de sku svare. Jeg og Benjamin var veldig usikre på hva vi egentlig sku bruke dette til. Men vi fant ut at det var jo spennende informasjon for oss å få uansett J Vi merket at det var veldig mange som var gode i fotball og idrett generelt, og husarbeid, mange som hadde hissig temperament, mange som ville bli lastebilkjører og sykepleiere! Det var dette som gikk mest igjen, men fikk også høre om noen spesielle ting også!! Dette tok veldig lang tid, du kan jo tenke deg at når det er opptil 11 unger i hvert hus så tar det lang tid! Og jeg merket at jeg tenkte engelsk når jeg kom hjem igjen etter jobb, dette var ganske artig! Etter en lang dag på jobben og mye engelsk snakk, så var det hjem og få sovi litt og spise middag kl 19 med Ane. Nå har endelig Ane fått snikt seg nedover en tur også! Dette er læreren vi hadde i Global Knowledge i hele januar, ho som har hovedansvaret for oss! Så vi ba ho på en skikkelig luksusmiddag. Tomatsuppe, med makaroni og egg. Men det ble makaroni og egg med tomatsuppe og tørre rundstykker ved siden.. hehe, jaja kan ik forvente for mye her nede når man skal lage middag til 12 stk og det er bare to stekepanner som fungerer :P Når vi var ferdig med maten, heldigvis, så gikk strømmen nok en gang.. Men denne gangen pågrunn av regnværet.. Altså, det regner i Livingstone :O Alle innfødte er helt sjokkerte men kjempe glade. For Livingstone ligger visst i en slik ”sone” som nesten aldri blir treffet av regnperioden. Så når det først regner så blir jo folket kjempe lykkelige =) Så der satt vi da og hørte regnet fosset nedover i mørket!

16.02.10; Nok en fridag?!

Når vi var på jobb i går så sa ho sosial arbeideren at vi bare sku jobbe mandag, onsdag og fredag. Og siden det er tirsdag i dag, så har vi derfor fri. Men Robert hadde avtalt med Veronica og Maren at de sku få lov til å komme til barnehagen og besøke dem. Så når dem først var der ute så tenkte jeg at det kanskje ville være kjekt for dem å se ”byen også”, så da ble det en tur på jobb i dag også. Men mer som bare kjekt da =) Når vi kom tilbake lå alle hengslengt i konferanserommet og drev med litt forskjellig! Tony, en zambianer som vi har blitt kjent med, har en bil ekstra som han ville låne bort til oss, så for vi som jobber på SOS kunne bruke denne bilen hver dag. Så heldige som vi var. Men en stor utfordring måtte mestres først.. For det første så var det lenge siden jeg hadde kjørt en bil og for det andre så er alt motsatt her… Det vil si at dem kjører på venstre side og ratte er da på høyre side.. Så vi måtte dra på en liten kjøretur for at Tony sku kjekke om vi var kvalifiserte nok til å kjøre vil. Og det var vi:P hehe! Men hele tiden så hadde vi sangen ”to the left, to the left” på hjernen så vi ik sku glemme oss bort. Men vi ble overraskende ganske fort vant til det.. Var bare litt ilde når vi kom på småveiene og måtte tenke helt omvent når det gjelder vikeplikt.. Men var artig å prøve noe nytt og få kjørt litt bil igjenJ Seinere på kvelden stod en ny utfordring på tur, Anne Grethe fikk klart å overtale meg til å være m på karate.. haha.. jaja, tenkte jeg, funker nok det å! Men heldigvis var vi de eneste som dukket opp så da var vi fire norske og en fra Canada med svart belte som var m på timen!! Men var veldig greit for oss, for da gikk han igjennom det mest grunnleggende og noe selvforsvarJ Ganske artig, men trur låra mine er temmelige støle i morgen!!!

Jeg har et spørsmål. Har nå fått Ane til å kjøpt med Lebara kort til meg, men trur jeg har funni ut at det koster 9,99 for minuttet og 6 kr for å sende meld.. Stemmer dette? Har hørt det er billigere se.. Og lønner det seg å fylle på dette på det norske el zambiske telefon nummeret mitt? Hmmm.. Jaja, trur jeg betaler ca 60 øre for å sende meld hjem m det Zambiske nr mitt.. Må finne ut hva som er billigst, siden jeg har en kjæreste hjemme som jeg savner utrolig masse <3>

17.02.10; nok en dag på jobb!

Tidlig opp, men fremdeles forsein til jobb. Vi ventet og ventet på sjåføren våres, men han dukket ik opp før 5 på 8! Så vi kom 10 min for seint til andre dagen våres. Vi skylte bare på TIA og da gikk det bra!! Hehe! For her i Afrika så sier de bare TIA når de ik holder tiden! Dette betyr This Is Africa.. el lettere; Time In Africa.. Så er vi i Afrika så må vi jo nesten følge kulturen! :P I dag på jobb, ble observasjon det store. Vi gjorde først ferdig intervjuene fra mandagen og så observerte vi de daglige rutinene rundt lunsjen til en av familiene. Det ble servert Nshima og kylling. Nshima er nasjonalretten her i Africa. Det kan minne om fast ris akkurat som modelleire! Som de lager en liten bolle av i den ene hånden og bruker dermed denne til å ta opp kyllingen og sausen med, og så inn i munnen. Veldig grisete, men også en veldig billig, enkel og god mat! Ved bordet satt alle ungene pent og spise, og etter de var ferdig hadde de ulike plikter de sku gjøre. Som å rydde og vaske av bordet, vaske i huset el gjøre hagearbeid, lekser osv. En liten gutt kom ut etter å ha kledd på seg skoleuniformen igjen, men han hadde tatt på seg to tykke ullgensere utenfor. Og dette er vel ganske varmt for Zambia når det ik regner? Så disse måtte av! Hehe! Så var jobbedagen ferdig, og vi dro hjem. Der jeg så å si lå i senga og glana i taket i to timer før de andre kom hjem og det var på tide å lage litt mat. Etter å ordnet i stand kyllingen og satt de inn i stekeovnen i ca 5 min, så gikk selvfølgelig strømmen! Haha! Jaja, vi tok det med et smil og fikk pakket sammen maten igjen og bestilt oss noe pizza m levering! Fra en sunn middag til en usunn middag skjer ofte når strømmen går. Men valget er ik stort. Begynner å bli vant til dette nå merker vi! Kenth Louis ringte seinere på kvelden og gjett om det var deilig å snakke m han igjen <3>

Men bare for å få med litt kultur, så kan jeg jo prøve å forklare hva vi ser hver gang vi tar en taxi fra Willma til for eksempel ZigZag! Det første er mange humpette og jordete veger med mange småe ”boder” utenfor huset der de typisk selger Zainkort, brød, egg og masse søtt (altså godis). Når vi kjører videre ser vi ulike skilt der det kan stå frisør (i et privathus), bilvask (som blir gjort på gata), dont drink and drive, drive carefully, remember seatbelt, osv! Mange kvinner sitter langs vegen med småe nyfødte unger og prøver å selge noe mais el lignende på små griller. Videre ser vi mest kvinner med for eksempel en stor (10kg) risbag på hodet, en koffert, balje med et el annet, ja rett og slett, de bærer mye rart på hodet! Mens mange andre tøffe kvinner også kjører på med å ha enten en unge på ryggen, el en stor ryggsekk ved siden av noe tungt på hodet. Det ser ufattelig slitsomt ut. Jeg tenker at det ser slitsomt ut på en passe trent person, men når du ser en kjempetynn og helt utslitt person bære så mye så blir man bekymret. Men de er jo vant til det og klarer det jo fint. Men verre er det nesten når du ser småbarn bærer ting på hodet og mindre søsken på ryggen. Videre ser vi gatene fulle av blåe taxibiler, som alltid prøver å få oss inn i når vi er ute å går. Nå i det siste har det vært veldig mye gatearbeid fordi de legger ny asfalt på hovedgata (dette er jo bra), men til en annen ting da. Nødlyset blir brukt kanskje over 10 ganger i løpet av en taxitur. Det vil si at de bruker det ik bare til nød, men også når det skjer noe foran dem. Som for eksempel at det er vegarbeid (som alle kan se uansett), når du stopper for noen som skal gå over vegen, hvis du bare skal stoppe og sleppe ta noen, hvis du skal vinke til en kjent en, osv. Ja, så å si til alt! Hmm, hva mer ser vi? Jo, masse løshunder uten haler. De tror at hvis man kutter av halen til hunden så blir de mindre aggressive. Jeg er svært usikker på om dette er sant?! Hmm. Videre ser vi en murvegg langs hovedvegen, fordi alle husene er murt inne. Og på disse vegene er det fult av fargerike reklamer. Ganske artig å se på disse. Ellers kjører vi forbi et stort marked, der dem selger all slags ting fra tomater, til store tykke ull pledd. Mer kommer jeg ik å nå, men kommer nok mer etter hvert!! Ha en finfin dag og en finfin helgJ