En mnd alt?!

22.02.10; Ny uke, nye muligheter!

Når vi våkna i dag var det store temaet om hva som skjedde kl 03.00 i natt! Flere personer fra forskjellige rom hadde plutselig våknet til og ik skjønt helt hvorfor. Men på trillingenes sitt rom (juliane, stine og renate) hadde det også skjedd noe mystisk! Døra hadde plutselig blitt åpnet og smelt igjen. Og Stine hadde hørt noen hviske ho i øret, pluss at de alle tre hadde hørt noen fotspor rundt på rommet og i gangen! Skummelt? Gjenferd el bare Lariam som lurer oss? Cathrine og har en fast gjest hver natt på rommet hennes. En mørk høy mann som rekker hånden sin til ho, ja det er det ho ser.. Vet ik helt om jeg trur på gjenferd, så trur heller mer på at det er Lariam`en som tuller med folkets sitt hode. Men det at døra smelte igjen, er litt ekkelt da! Hva trur dere?? Når jeg våknet kl 3, så fikk jeg plutselig meld av min kjære. Dagen før var en trist dag fordi savnet var så stort, så på denne meld stod det , pluss litt til da;) Så det var en kjempe fin meld å legge seg til å vite at man kan starte på nytt når man våkner dagen etterpå J På jobben i dag, så skjedde det ik så alt for mye. Vi gikk rundt i husa og snakket med alle mødrene og spurte hvordan dem hadde det og prøvde å holde en samtale. Er ik alltid like lett å holde en samtale på engelsk når man ik kan det flytende :P Dagen gikk også til å sortere filene til alle de 154 barna som bor i Villagen! I disse filene sku det ligge et bilde, papirer fra retten og fra sosial kontoret, og en beskrivelse av situasjonen rundt barnet. Fortid og nåtid! Etter jobb var det treningen sin tid! Dette var hardt siden vi fremdeles var kjempe støle etter en knall trening på fredag! Men armene ble trent og stolte var vi når vi dro videre for å spise på Subway! Resten av kvelden gikk til å vente på at klokka var leggetid!

23.02.10; Hmm, ja hva har jeg gjort i dag?

Trur jeg har hatt den mest kjedeligste dagen på jobben i dag!! Tja, kort og konkret; vi har sitti på nette, ryddet kontoret til Mary og sortert bilder! Så det var en læringsrik dag! En ting vi spurte om i dag var om hvordan det var når læreren slo elevene, om hva konsekvensene ble da!? Det Mary svarte var at det ik var store konsekvensene, fordi selv om det har kommet ny lov som sier at det ik er lov til å slå barn, så får ik lærerne respekt hvis de ik gjør det. Men dette skal jo selvfølgelig være til en begrensning. De sier at det er ”riktig” å gjøre det når ungen er helt umulig å kontrollere på en annen måte enn å slå! Jeg kan på en måte skjønne det, selv om jeg ik mener det er riktig. Men når ungene sier at de ik gidder å gjøre noe, fordi læreren ik slår, og de har null respekt for lærer el medelever, så må andre metoder til (sier lærerne og innbyggerne her). Selv om de nyeste lærerne har fått nøye opplæring i kommunikasjonsmetoder for utagerende barn! Seinere på kvelden var det trening igjen! Vi fant ut at det ik blir noe trening før på mandag igjen, så da var det å kjøre dobbelt opp og ekstra hard trening i dag! Så lurer på hvordan dagen i morgen blir!?

24.02.10; En dag i SOS bilen!

Dagen startet rolig ved at vi satt på kontoret en time og glane! Når kl først ble 9 så sa Mary at vi sku dra på en kjøretur så vi fikk sett ulike organisasjoner som SOS samarbeider med, bortsett fra sosial kontoret. Først ut var Lubasi Home i Maramba Village! ”A community project for the care of orphans and vulnerable children”. Lubasi betyr familie. Her møtte vi på søster Birgita som fortalte oss hva dem gjorde her. Lubasi ble åpnet i 2003 av en fyr fra Sri Lanka, pga at han syns det var så mange gatebarn her! Det er et hjem for barn som ik har noe familie som kan ta vare på dem, og de fleste tilfellene så har foreldrene dødd av AIDS! Ca 30% av foreldrene her i Livingstone har AIDS! Barna her er hovedsakelig fra 5-10 år. Men de har også ansvar for barn fra 3 år til dem blir 20! Det jobber til sammen 3 mødre og 3 onkler her som passer på ungene. Til sammen er det 40 unger her, de har kapasitet til 60, men har ik råd til dette. For at organisasjonen skal gå rundt får de en del dekket men også har de en liten bedrift der barna lager smykker, duker osv. Dem har også et gartneri hvor dem gror mat til seg selv. Alle barna går på skole i nærmiljøet.

Neste stopp ut var Ebenezer Children home! ”A place to call home, and someone to call mother, for the destitute, abused and abandoned children”! Det er en skole som det er barn fra 3 forskjellige hjem og område rundt går til. Det er tilsammen 280 elever på skolen, mens 26 barn bor på hjemmene. Disse går fra grade 0 to 7! Alder blir da fra 5 til 18 år. De driver nå å prøver å skape et hjem for nyfødte. De kaller grade 0 for pregrade 1. Det vil se at de yngste går i en klasse før de begynner på skolen der de skal lære å lese, utale ord riktig og skrive. De følger også opp barna når de er ferdig her, når de skal videre på høyskole og universitet. Skolen er gratis og de får to måltider på skolen hver dag.

Så gikk turen videre til Ministry of sport, youth and child development, som åpnet i 1992. Der traff vi koordinatoren til prosjektet. Hovedfokuset deres er hva som er den beste interessen for barna, og at de skal skal få en trygg oppvekst. De skal også sørge for at alle institusjoner som jobber med barn og unge skal holde minimum standarden som landet har satt! Disse vil si at alle barn skal få mat, god nok hygiene, gå på skole, ha litt privatliv (altså ik for mange inne på et soverom) osv. Barna skal også ha mulighet til å drive med sport og aktiviteter. Barnas rettigheter og policy står først og skal følges. Dem skriver også rapporter om barns uvikling. Siden dette er hovedtemaet så følger de også opp SOS, og her kommer samarbeidet inn!

Turen gikk nå videre inn til Calombo? Village der vi skal se hvor vi skal jobbe de siste 4 ukene! Der fikk vi virkelig sett fattigdommen og der vi skal jobbe var langt inni det vi kan kalde slummen.. Følte meg ik så veldig trygg, men forhåpentligvis så går dette bra ;) hehe! I dag skal vi ha torsdagsmøte siden vi egentlig skal dra til Botswana i morgen! Men dette ble omgjort til fredag pga at vi ikke har funnet et sted å bo!

25.02.10; Slapp dag!

I dag gikk til å prøve å finne et sted å bo i Botswana! Etter mange timer m leting så fant vi endelig et sted som heter Chobe Safari Camp fra Hostelsbookers.com. Jess, konge sted! Kan sove i telt og det er ik så dyrt. Så da var dette ute av verden og vi kunne bruke resten av dagen til å lade opp til i morgen. Noen valgte dette v å ta seg noen øl og feste mens Cathrine måtte tilbringe resten av dagen på sykehuset. Ho har nå flydd på do rundt 20 ganger og feber, ho føler seg ik bra i det hele tatt stakars. Så når vi kom på besøk på privat klinikken lå ho der med sprøyte inn i armen så ho kunne få noe drypp som inneholdt litt energi og næring. En haug med piller måtte ho også sluke. Legen trudde det enten kunne være mat/alkohol forgiftning eller malaria. Vi var kjempe spendt på om ho faktisk kunne være med til Botswana i morgen siden ho måtte overnatte på klinikken! God bedring lille venn!!

26.02.10; Avreise til Botswana?

Kl 07.00 stod vi opp og var svært spendte på å få dra til nabolandet. Dette må vi gjøre for å fornye visumet våres, så derfor valgte vi å ta en langtur og dra på safari også! Turen til grensa, uten Cathrine dessverre, var svært hompette, trang og varm. 8 stk med bagasje inn i en liten lav minibuss var ik så veldig behagelig! Når vi endelig kom oss til grensa var det bare å finne ut hvordan dette fungerte. Så vi gikk inn på et kontor der vi måtte fylle ut et skjema med mye informasjon. Her sku vi skrive navn, passnr, hvorfor vi sku til Botswana og hvor lenge, kjønn, reisemåte osv. Stempel i passet og ferja neste. For å komme til Botswana så måtte vi ta ferje over Zambezi elva. Denne ferja var ik som norske ferjer. For det første måtte vi tråkke lenge i gjørme før vi kom fram og når vi kom fram så var det bare en rusten båt som kjørte inn til sandlinja som kunne ha med seg noen gående og en lastebil. Så vi skjønte nå hvorfor det var så syyykt langt lastebilkø inn mot ferja. Vi fikk høre seinere at det gikk kanskje nærmere 2 uker før de kom seg over til Botswana. Det er ganske lang tid å vente i varmen. Trur tollmodigheten til norske lastebilsjåførene hadde virkelig blitt satt på prøve her nede. Når vi kom oss over skjønte vi ik stort. Vi fikk beskjed om at det sku stå en haug m drosjer og minibuss her, men det gjorde det ikke. Heldigvis traff vi på en som heter Blessing, som kunne kjøre oss til der vi sku bo men først gjennom enda enn toll der vi sku fylle ut de samme skjemaene som tidligere. Når vi kom fram til byen Kasane, bøy det seg på flere problemer. Siden vi sku til Chobe Safari Camp, trudde vi at det var campen til Lodgen! Men det viste seg å ikke være. Så dem i resepsjonen prøvde ivrig å finne ut hvor denne campen var, men fant det ikke ut. Etter flere timer med et stort forsøk på å finne denne campen v hjelp av Blessing, politiet, taxisjåfører, lokale osv ga vi opp og tokk det som at vi har blitt runnlurt. Johoo!! Kanonstart på helga! Etter lunsj fant vi ut at vi bare sku booke oss inn på Chobe Safari Lodge. Her sku vi betale ca 250 kr natta i et telt. Kanskje litt dyrt, men hadde ik stort andre muligheter. Safari til dagen etter ble også bestilt! Etter en lang dag med mye styr fant vi ut at vi sku ta en tur ned til sentrum av Kasane. Taxi var visst ik like lett å få tak i her som i Livingstone. Etter mye venting kom det endelig en minibuss som vi kunne ta. Han kjørte oss ned og sku vise oss et sted vi kunne spise. Men dette stedet var veldig shabby, så vi spurte han om det fantes et annet sted. Han snakket om en Chinees restaurant som var veldig dyr. Så da satte vi i gang i regnværet for å finne denne. Dette minnet oss veldig om første dag i Lusaka når det datt ned med regn hvor vi sku finne et sted å spise uten å vite om vi gikk riktig retning. Heldigvis var i Kasane like stort, og etter mye gåing langs hovedvegen fant vi endelig et sted vi sku spise. Men det var en sportsbar hvor de hadde litt mat. Salat, pizza, burgere gjorde så magene våres ble mette i dag! Ved siden av maten gikk det en rugby match. Aldri sett dette før så det var ganske artig å prøve å gjette seg fram til spilleregler. Kvelden ble tidlig pga at vi skal opp kl 05.00 i morgen! Her er litt info om Botswana;

I riksvåpenet i Botswana er to sebraer avbildet. I flagget går det sorte og hvite igjen. De skal de symbolisere den fargede og den ikke-fargede befolkningens enhet. Sebraens svarte og hvite striper understreker ønsket om samarbeid mellom landets innbygger. Botswana er en av Afrikas rikeste land og bruker pengeseddelen Pula! Usikker på hvordan man direkte regner det til kroner. Men fant ut at du kan dele det på 5.5 og få dolleren og gange det med 6 for å få norske kroner. Hovedstaden er Gaborone og hovedspråket er engelsk og setswana. Vi merket at de lokale her var mer likt rike land enn det Zambia er. De kler seg mer i moteklær og har mer turistmuligheter!

27.02.10; Safari og Båt cruise.

Tidlig opp og rett i en bil, Game Drive! Og videre sku vi til Chobe National Park som er 11700km2 stor og den åpnet i 1967. Kjempe spente var vi, der vi kjørte i en dumpet veg midt i mørket og visste ik hvor vi sku henn el hva vi kom til å se! Denne turen varte i 6 timer og mye ble sett og opplevde. De dyrene vi så mest var impala, slike som ligner på søte Bambi. Disse fantes overalt. En haug med fugler ble sett hele vegen, noen kjedelige mens andre svært pene med mange farger. Blant annet parken sin nasjonalfugl kledd i blått, Kuhegre. Videre kjørte vi forbi et stor tre fult av bavianer. Disse var ganske morsomme å sitte å se på, fordi de små var så hissige og de yppa opp til bråk hele tiden. Den første timen sku gå til å lete etter løvene. Og når vi endelig fant disse, lå det en han-løve like bak et tre. Vi stod ganske lenge å tittet på denne, noe som var ganske fredelig og pent. Men etter at Veronica sku reise seg å ta bilde, reagerte sjåføren fort og ba ho sette seg ned. For løven ser på bilen som et objekt, men et stort objekt som de er vant til å se og derfor ik angriper. Men hvis den finner ut at det er flere småobjekter i det ene objektet vil den angripe. Så når Veronica bevegde seg så reiste løven seg automatisk. Men den liker å ha kontroll, og siden Veronica satt seg rolig ned igjen, gikk han bare stille og pent forbi. Men vi var fremdeles veldig nervøse, fordi den gikk bare en halvannen meter vekk fra bilen og rundt bak oss. Jeg ser Robert sitter som en stiv stokk og stirrer hardt på et punkt for å ik bevege seg, mens Anne Grethe sitter rett ved siden av med ansiktet inn mot Robert, mens ho ler. Ho sa seinere at ho var livredd og har nå finni ut at ho ler når ho merker frykten. Jeg kan innrømme selv at jeg var ganske nervøs når den gikk rett bak oss og at vi ik kunne bevege oss. Men dette gikk bedre enn det vi så for oss. Like ved fant vi at resten av flokken befant seg. Så vi fikk se en hun-løve med noen unger på 10-12 mndJ Etter kanskje tre kvarter med titting på løvene gikk turen videre. Her fikk vi sett villsvin, Afrikans villhund, mange høye og små sjiraffer, bøffel, skilpadde og noen andre dyr jeg ik husker hva heter. Vi var litt skuffa når han sa vi sku vende hjemover igjen fordi tiden var brukt opp, og vi hadde ik sett noe elefanter. Noe som vi forventa at vi 100% helt sikkert sku få se. Men på veg tilbake fikk vi øye på en liten elefant. Hva gjør denne helt alene tenkte jeg. Men ti sek etter kom plutselig en haug med andre elefanter også. Store og små. De stoppet like ved bilen for der var det en stor gjørmepytt. Vi stod å så på dem kose seg her i noen minutter før vi dro videre igjen. Så da ble vi ganske fornøyde siden vi da hadde sett de fleste av dyra vi hadde forventa. Hele turen var egentlig veldig kald og var ik før 6 timer etterpå det ble litt varmere, og vi kjente føttene våres igjen!! Turen gikk tilbake til Lodgen der vi spiste og solet oss. Men så ble det nedtur igjen! Veronica som hadde blitt dårlig under dagen i dag, og spydd litt kom ut til oss å sa at ho hadde kastet opp blod og at ho ik følte seg så bra. Og noen minutter etterpå så gikk det helt rundt for henne. Ho måtte legge seg ned i resepsjonen der ho så helt borte ut og vi måtte prøve å holde henne våken så ho ik sku svime ta. Etter mye styr i å prøve å få tak i ambulanse el taxi var det ei på hotellet som hentet en bil å fikk kjørt ho på privat klinikken sammen m Juliane. Vi regnet med at siden det var så ilde så sku ho få overnatte, og derfor dro vi andre på Boat Cruise. Men under denne turen fikk vi meldinger av en litt skremt Juliane som var tilbake på lodgen med Veronica. Det var bare en dag klinikk, så ho hadde fått noe drypp og medisiner og blitt sendt hjem igjen for å prøve å spise og sove litt. Men ho hadde ik blitt noe bedre, så hele båtturen gikk på å være bekymret og egentlig komme oss tilbake så Juliane slapp å være der alene med Veronica, og hele tiden få spindevev på oss (m edderkopper). Men vi fikk med oss en stor flodhest som angrep oss, et par slanger i vannet, en krokodille, ugler og ørner, og masse andre fugler og smådyr. Elefanter, impala, en haug med flodhester og bavianer ble også sett i løpet av disse 3 timene. En veldig vakker og koselig tur hvis vi ikke hadde vært så bekymret. Når vi kom tilbake bestilte vi oss noen pizzaer, satt litt barnevakt og la oss tidlig etter en lang og opplevelsesrik dag. Men må bare nevne en ting, en skvetten Anne Grethe; Ho ble først veldig skremt av denne løven, men også i går ble ho skremt av et søtt ekorn som hoppet rett foran ho. En annen ting var når Robert satt seg på nattbordet vårt og det plutselig datt sammen, da hoppet ho jaggu meg en meter rett opp, jeg fikk også sjansen til å skremme ho en gang når jeg gikk m lommelykta. Rare lyder og smell fra utsiden av teltet fikk ho også til å skvette. Ja, stakars jente, skvetten har ho vært i helga ja:P

28.02.10; Hjem igjen!

Etter en natt der Veronica har hatt 3 barnevakter inne på rommet og ble sjekka om ho levde flere ganger, gikk jeg, AG og Robert i butikken for å skaffe oss litt frokost. Den bestod av loff, skinke, smør, ost, kjeks, juice og vann. Det var det vi fikk samla sammen til en sjapp frokost. Hjemover vegen ik relativt greit og visumet ble fikset fortere enn det vi hadde trudd. Etter å ha venta halvannen time på sjåføren i steikende sol med mange masende folk rundt oss kunne vi endelig dra hjem i den lille varme bussen igjen. Når vi så skiltet <10km,> og tenkte at vi endelig snart var hjemme, klarte vi å prestere å punktere. Så da var det ut i steikende sol med lange veger begge veiene, og se på sjåføren bytte dekk. Kjempe gøy når man egentlig bare vil hjem og pakke ut! Dekke ble skiftet og resten av dagen gikk til å være på ZZ og blogge :P

Hissige hunder, oppfølging av et nyfødtbarn, Kos med løver og Bungee Jump!!

18.02.10; En dag på ZigZag og torsdagsmøte!
Etter mange timer på nette, fant jeg og AG at vi sku dra å trene litt og ik bare daffe! Etter en veldig bra treningsøkt gikk vi hjemover. Jeg har ik vært så redd før som jeg var på denne vegen hjem, her i zambia altså! Du skjønner, på veg hjem der vi gikk helt avslappet og rolig, så vi 6 store hunder og en liten hissig en bare løpe mot oss helt ut fra ingenmanssted.. Reaksjonen våres ble å bare stoppe helt opp og ik røre oss. Der stod vi da, men en liten hissig hund som stod å knurra skikkelig på oss og de andre store var noen meter unna og hadde nok med å knurre til hverandre. Vi ble svært usikre på hva vi sku gjøre. Merka at jeg var veldig klar for å sparke den lille greia, men heldigvis så ropte eieren på hundene og vi fikk gått videre ganske svette og redde. Aldri vært så redd for noen hunder før =/ Elrs hadde vi torsdagsmøte i dag om;
Social welfare in Zambia – cash transfer service – community insurance!
Sosial kontoret i byen her har to hovedfunksjoner;
1) Handler om å gi sosial beskyttelse for at folk skal overleve og å hjelpe folk til å fortsette udanningen.
- veldig dyrt med skole fra 8klasse og oppover. Derfor mange hopper av. De sier at vi ik skl gi penger til folk på gata, gi heller til sosial kontoret el andre organisasjoner, da er vi mer sikre på at pengene går til mat og hus istedenfor øl og dop!
- cash transfer; 2002-2003 ble dette inntatt i Zambia. 3 systemer her!
Man får bare 40 000K i mnd. Max 100 000 hvis det er en familie! De kjøper da geiter og kyllinger som de kan selge videre igjen og kanskje få litt mer penger.
2) Handler om de som står i konflikt med loven, at du må komme til retten. Foreldrene mister barneretten hvis de ik klarer å følge opp en bra oppvekst til ungene. Da kommer de til barnehjem! Sos.kontoret har oppfølging på de voksne barna som har flyttet til seg selv. Der de får litt penger og samtaler hvis de trenger det. Sosial kontoret er også mellomleddet til SOS barnebyer. Alle saker må gjennom dette kontoret før evt barnet kommer til SOS!

- mishandling i Zambia; hvis du får en unge til å slutte på skolen og heller jobbe til å tjene penger til familien, seksuelt overgrep, v bruk av hånda så barna får merker, psykisk overgrep, osv. Begynner å bli ganske likt som i Norge. Sosial kontoret får en rapport el en meld om en mistanke og de følger det opp og tar en vurdering.


19.02.10; En dumpet unge på sykehuset.
Denne dagen ble mye mer spennende enn det jeg hadde sett for meg. Når vi kom på jobb fikk vi høre at vi egentlig sku skrive inn masse dokumenter på dataen og lese flere filer. Men etter å ha ventet kanskje en halv time, så kommer Mary inn å sier at vi skal dra å hente ei lita jente som har blitt dumpet like ved sykehuset. Vi tenkte at, jess, endelig kan vi få opplevd noe spennende! Men en utrolig trist sak! Etter mye at og fram for å finne direktøren på sykehuset, ser vi plutselig Juliane, Renate, Stine og Marianne… hva gjør de her tenkte vi og spurte vi!? Som nevnt før så må jo alle sakene innom sosial kontoret (her disse 4 jobber) først, før vi kan ta med oss ungen. Så derfor var dem også heldige å få være m på dette. Ungen som var 6dager i følge rapporten, ble kalt for Grace på sykehuset, dette skal hun fortsatt hete på SOS. Men siden det ik er noen som vet hvem foreldrene er, så får barnet automatisk etternavnet til sjefen på SOS! Grace ble funnet like utenfor området ved sykehuset der, så hun ble funnet av vaskehjelpen som var tidlig på jobb denne dagen. Så ungen ble nok dumpet litt unna sykehuset for at ingen skulle se dette! For å dumpe ungen sin har blitt ulovlig og straffbart i Zambia! Ungen ble tatt til legesjekk, og viser seg til å være helt frisk. Øyene er veldig røde, men de vet fremdeles ik hva dette er el hvor alvorlig det er. Etter mye papirordninger, fikk vi endelig lov til å ta med oss lille Grace til Sos-villagen! Ungen ble tatt godt i mot av ei av mødrene, og resten av mødrene kom spente å hilste på og ønsket ho lille søte velkommen J Etter at jeg hadde holdt lille Grace i et par timer, fordi moren hadde det litt travelt, kom det noen som skulle intervjue Faxon, Mary og moren! Ungen bli filmet og fortellingen ble fortalt. Egentlig sku jeg tru alt det jeg har skrevet nå egentlig er taushetsplikt. Men saken har blitt lagt ut på nyhetene så derfor er ik dette noe farlig! Saken ble vist til folket ved et håp om at moren sku melde seg og at det sku være en meld til styret i landet! Pluss at det sku være en forebygging til at flere mødre ik skal gjøre det samme! En forferdelig situasjon men heldigvis hadde sos plass til ungen så den er nå sikret en god oppvekst! En utrolig opplevelse å få vært med på! Seinere på dagen hadde vi fotball og Natibal med unger som bor i villagen, fra 9 år og oppover! Jeg og Benjamin sku da holde styring på 60 unger, gjett om vi var svette i trøya når vi var ferdige.. HAHA… Men det var utrolig artig å være med å leke med disse glade og energirike barnaJ Blir så lykkelig inni meg ved å tenke på at de har vært så heldige å fått en ny sjanse her i livet fordi mødrene ik, av en el annen grunn ik klarte å ta vare på dem! Og det er spesielt godt å se at de klarer å leve livet fullstendig selv om. En kjempe spennende dag ble også til en kjempe morsom kveld, med grillkveld hos Barbara og Fairmont diskotek seinere med masse dans og moro J

20.02.10, Walk whit the Lions!
Spente stod vi opp for i dag sku vi gå med løver :O Men skuffet ble vi fort da vi så dem var innestengt i bur. For da hadde gaiden våres misforstått, så i dag ble det bare titting og ik leking! Så vi så løver, geoparder og noe gaupe lignende dyr. Var jo kjempe spennende dette og men ik akkurat det vi hadde forventet oss. Men vi spurte om vi kunne gå med løvene en annen dag og dette var helt greit. Så da gikk turen videre til brua over Victoria Falls. Der gikk vi over til Zaimbabwe! Så da har vi vært der også:P hehe! Mens solen steiket i to timer tok Stine og gjennomførte de 3 adrenalin kikka som man kunne betale for å oppleve her. Da var det Bungeejump, huska, og swing.. Huska var et tau som gikk over elva som du bare gled fint over! Mens Swing var at du løp utfor brettet og falt 111 m rett ned der du til slutt ble svingt att og fram unger brua. Og til slutt Bungee Jump, der du stuper med hodet rett ned. Bungee Jump tok jo jeg i Agia Napa, så det vil jeg ik bruke penger på igjen, men kanskje jeg tester ut Swing`en seinere.. J Koster rundt 600 kr! Turen gikk hjem etter dette og kvelden ble slakk for min del, mens for de andre som gikk ut fikk trimmet kroppen med litt mer dansing!

21.02.10; Nok en dag på ZigZag!
Dagen begynte med å snakke med mor og far på skype i nesten en time. Der de spiste typisk norsk frokost, med egg, grovt brød og melk. Gjett om det frista!! Men det var kjempe deilig å kunne snakke med og se dem 1 time uten at nette datt ut og at det ik var så mange vente sekunder mellom hver setning. Virket ut som at de klarer å kose seg litt i kalde norge de også!

Første bilde her er fra Victoria Falls <3>

Mens det andre er et av familiehusene i SOS!

11.02.02; første dag i praksis, johooo???

Johoo, tidlig opp og kjempe spent for at jeg endelig sku få lov til å gjøre noe fornuftig om dagen.. Klare som vi var møtte vi opp kl 09.00 og var på vei inn til Mary. Men ble stoppet av han som har ansvar for økonomi. Mary hadde blitt syk, så da ble det ik noe jobb for oss fram til mandagen… Å nei, what to do now???? Vi ble kjempe skuffa, så bestemte oss for å gjøre noe fornuftlig forde. Så vi spurte om det fikk greit om vi gikk rundt i disse 15 husa og hilste på alle mødrene. Og det syns dem bare var helt topp at vi gjorde. Så vi brukte ca 2 og en halv time på å gå rundt å hilse og snakke med alle sammen. Vi ble tatt varmt og godt i mot av alle sammen, og de var kjempe engasjert i å vise oss rundt i det lille søte huset og la oss leke litt med de små ungene som ik var gamle nok til å begynne i barnehagen! Så fikk kost med unger fra 3mnd til 2 og et halvt år. Kjempe hærlige unger som ik er sjenerte og bare hoppet opp i fanget våres. Helt fantastiske små vesner. De er ganske annerledes enn norske barn som alltid gjemmer seg bak foreldrene når de ser noen ukjente. Vi spurte mødrene om bakgrunnene til ungene. Og da var det alt fra og bli forlatt inne i noen busker (nyfødte) til at moren selv ga fra seg barnet, eller at sosial arbeiderne gikk inn i familien og tok med seg ungene som ikke hadde det noe bra (enten ved at de ble slått el at de rett og slett ik hadde penger nok til å ta godt nok vare på ungen). Mange ganger vi fikk tårer i øyene v tanke på alt det forferdelige disse ungene har gått igjennom i begynnelsen av leveårene. Utrolig at de klarer å utvikle seg til noen flotte mennesker, dette takke være sos og andre organisasjoner. Vi spurte også mødrene om hva som var deres største utfordring til å være mor til kanskje 12 unger. Svarene vi fikk var at de hele tiden måtte sette på seg en hatt, der de bare måtte være flinke og engasjerte foreldre. En fortalte at største utfordringen var når en av ungene ble syke og måtte på sykehus, for da måtte ho bare konsentrere seg om den ene og være med den hele tiden. Og da måtte en av tantene steppe inn og passe på resten av ungene. En annen fortalte at det er vanskelig å oppdra så mange unger fra forskjellig bakgrunn, fordi det lett oppstod konflikter. Vi hørte også ofte at det å måtte trøste en unge når den gråt, fordi de visste ik helt hva som lå bak det. Om de savnet foreldrene, om de var redde at de sku bli ensomme igjen, om noen sku komme å hente dem og ta de med til et nytt sted osv. Vi snakket med en mor som sa at hver dag etter middag så satt dem seg ned alle sammen, der de en og en sku fortelle noe de ville si. Enten de ville si noe de hadde opplevd før de kom til sos, el noe som hadde skjedd i løpet av dagen, rett og slett hva de ville. Dette syns vi hørte svært bra ut. Og hun var også veldig flink til å ta og konsentrere seg om en og en unge når alle var ute å lekte. Hun pleier å ta med en unge inn og leke el bare snakke med ungen. Det var ei av mødrene vi snakket veldig lenge med, og hun virket kjempe flink J Men det gjorde de andre og selv om vi ik snakket like lenge med dem. Når vi hadde vært igjennom alle husene så gikk turen hjem til Willma igjen! Der vi sku ha torsdagsmøte kl 17.

12.02.10; fridag igjen!!

Wohooo! Elsker virkelig disse fridagene nå merker jeg! (ironi). I dag begynte dagen med å sitte å spille maxi yatzy og ta et par øl. Kjempe koselig =) Vant ik, men gøy var det! Så gikk turen til ZigZag, men dette var ik noe vellykket =/ Senere på kvelden så ble vi bedt på bursdag bort til Jollyboys backpackers, der de norske bor, og så bort til WestFive! En helt ok kveld, med noen øl! Morsomste som skjedde denne kvelden var vel at vi stappet alle 11 personene inn i en 7mans bil! Dette ble trangt og varmt kan du si. Men latterene stod høyt til! Hehe..

13.02.10; Victoria Falls!

Stod opp til null frokost, for dette hadde vi glemt å handle dagen før. Så gikk turen til Victoria Falls, ca 10 min kjøretur. Det første vi sku gjøre her var å gå langt nedover (629 m) til en elv der vi kunne se den populære brua som vi kan ta bundgejump fra.. På veg ned ditt så plutselig hyler noen folk framfor meg, der Cathrine ser helt vettaskremt ut. Det hadde nemmelig hoppet en alligator/krokodille rett foran henne. Den hadde heldigvis bare frest litt, og så tuslet videre! Når vi kom ned ditt så vi en stor brun elv med masse strømninger i, og så kunne vi titte opp på de som var tøffe nok til å hoppe fra brua. Strikken gikk visst 110 m rett ned. Vi bestemte oss for at de som vil hoppe sku dra tilbake seinere for å gjøre dette! For nå var det bare en tur for å oppleve fossefallene! Turen opp igjen gikk ik like fort. Å gå rett oppover 625 m, i steikende sol var en stor utfordring! Men alle klarte det, og kom opp helt gjennomvåte av svette. Etter å ha fått kjølt oss ned m litt vann og hvilt beina litt gikk turen bortover mot selve fossen, el fossene! Det var helt ubeskrivelig vakkert. Bare å stå og se på alle regnbuene i all slags farger, vannet fosse langt nedover, så langt ned at så vidt så bunnen og kjenne et ordentlig regnvær komme (altså ik regn fra himmelen men masse vann fra fossen). Masse bilder ble tatt, så dere må glede dere til å se disse =) Vi gikk langs fossen og var innom alle utsiktsplassene. En kjempe herlig følelse å kjenne sola steike men fremdeles bli kliss bløt av iskaldt vann. Vi ble aldri lei av å bare stå å se på noe så vakkert naturen har lagd! Det føltes ut at vi bare så alt sammen på en stor flatskjerm rett ved siden av oss, det virket ik helt virkelig! Det var kanskje snakk om å få se noen elefanter og apekatter hvis vi var heldige. Mens alle ble skuffet over å ik ha sett disse, så dukket det plutselig opp en hun og han apekatt. De var digre, nesten like store som oss.. Hun apekatten trur vi hadde sitti for mye og fått en alvorlig infeksjon el noe! For hun var helt rød og hadde store blemmeaktige sår på rumpa. Det så ik noe behagelig ut. Når vi hadde kommet oss våte og vakre ut av ”jungelen” gikk turen bort til nabohotellet der vi fikk i oss litt mat. Plutselig så vi et skilt der det stod, Be beware off the crocodiles. Wow, tenkte vi, kjempe spennende. Etter å ha gått rundt dammen der å lett desperat lenge etter en krokodille, så spurte vi vakta om at skiltet bare var tull. Neida, sa han. Det finnes en liten krokodille her. Når vi tenker liten, så tenkte vi en liten baby el noe. Men nei da, denne var visst nesten 2m lang.. LITEN???? Han fortalte også at den var veldig sjenert, men også flink til å angripe folk hvis den følte for dette.. Så jeg og Stine ble ganske sjokert og redde over at vi faktisk hadde gått rundt i 20min alene rundt dammen her for å se etter denne.. Så da bestemte vi oss for at vi hel vil leve enn å oppleve en krokodille på nært hånd. Så dessverre så fikk vi ik sett noen krokodiller i dag L Men Cathrine hadde lyst til å se denne for seg selv, så ho tok seg en liten tur. Men plutselig så kom ho helt hvit i fjeset tilbake igjen! En slange hadde plutselig surret seg ned treet rett foran ho, så ho skvatt til og løp tilbake der vi satt! Denne jenta her har jaggu fått skvettet nok i dag kan du si!! Hehe! Etter noen timer med bare å slappe ta etter en varm/kald dag og en god lunsj/middag, så var det på tide å sette i gang med felles middag. Vi bestemte oss for at vi sku ha en liten Valentines fest her på Willma, med grillmat. Det som blir grillet da er noe kjøtt som vi håper er godt (som vi egentlig ik har peiling på) og maiskuber, med bakt potet og salat ved siden av.. Typisk norsk grillmat?! Og litt is med frukt til dessert :P Alt dette, brød, pålegg, egg, vann, juice for ca 400 000K, altså ca 900 norske kr. Er ik dårlig pris det, grillmat, dessert, frukt, frokost og drikke for 11 personer?! ;)

14.02.10; Nok en avslappende dag!

Ja, hva kan man si om denne dagen? Ja, endelig fått smakt på noen Zambiske bakterier.. For å si det sånn så var denne dagen helt j…. det kom ut fra alle kanter =/ Haha!! Jaja, så dagen gikk i å fly fra senga til doen! Kjempe spennende :P

15.02.10; Første dag i praksis, i dag da????

I dag merket jeg og Benjamin at vi var veldig klare for å dra på jobb og ha noe å gjøre etter 2 uker med ferie! Når vi kom ble vi satt rett i arbeid, der vi sku intervjue alle mødrene i husene! Hovedspørsmålene gikk da ut hva ungene het, hvor gamle de var, om de hadde noen søsken innen village`n, og om hva som var ungens styrke, svakhet, talent og ambisjoner for livet. Dette var ganske spennende å høre om. Når unger er fra 0 til 13 år, så kan det være vanskelig å finne ut disse 4 tingene, men mødrene var veldig flinke og visste hva de sku svare. Jeg og Benjamin var veldig usikre på hva vi egentlig sku bruke dette til. Men vi fant ut at det var jo spennende informasjon for oss å få uansett J Vi merket at det var veldig mange som var gode i fotball og idrett generelt, og husarbeid, mange som hadde hissig temperament, mange som ville bli lastebilkjører og sykepleiere! Det var dette som gikk mest igjen, men fikk også høre om noen spesielle ting også!! Dette tok veldig lang tid, du kan jo tenke deg at når det er opptil 11 unger i hvert hus så tar det lang tid! Og jeg merket at jeg tenkte engelsk når jeg kom hjem igjen etter jobb, dette var ganske artig! Etter en lang dag på jobben og mye engelsk snakk, så var det hjem og få sovi litt og spise middag kl 19 med Ane. Nå har endelig Ane fått snikt seg nedover en tur også! Dette er læreren vi hadde i Global Knowledge i hele januar, ho som har hovedansvaret for oss! Så vi ba ho på en skikkelig luksusmiddag. Tomatsuppe, med makaroni og egg. Men det ble makaroni og egg med tomatsuppe og tørre rundstykker ved siden.. hehe, jaja kan ik forvente for mye her nede når man skal lage middag til 12 stk og det er bare to stekepanner som fungerer :P Når vi var ferdig med maten, heldigvis, så gikk strømmen nok en gang.. Men denne gangen pågrunn av regnværet.. Altså, det regner i Livingstone :O Alle innfødte er helt sjokkerte men kjempe glade. For Livingstone ligger visst i en slik ”sone” som nesten aldri blir treffet av regnperioden. Så når det først regner så blir jo folket kjempe lykkelige =) Så der satt vi da og hørte regnet fosset nedover i mørket!

16.02.10; Nok en fridag?!

Når vi var på jobb i går så sa ho sosial arbeideren at vi bare sku jobbe mandag, onsdag og fredag. Og siden det er tirsdag i dag, så har vi derfor fri. Men Robert hadde avtalt med Veronica og Maren at de sku få lov til å komme til barnehagen og besøke dem. Så når dem først var der ute så tenkte jeg at det kanskje ville være kjekt for dem å se ”byen også”, så da ble det en tur på jobb i dag også. Men mer som bare kjekt da =) Når vi kom tilbake lå alle hengslengt i konferanserommet og drev med litt forskjellig! Tony, en zambianer som vi har blitt kjent med, har en bil ekstra som han ville låne bort til oss, så for vi som jobber på SOS kunne bruke denne bilen hver dag. Så heldige som vi var. Men en stor utfordring måtte mestres først.. For det første så var det lenge siden jeg hadde kjørt en bil og for det andre så er alt motsatt her… Det vil si at dem kjører på venstre side og ratte er da på høyre side.. Så vi måtte dra på en liten kjøretur for at Tony sku kjekke om vi var kvalifiserte nok til å kjøre vil. Og det var vi:P hehe! Men hele tiden så hadde vi sangen ”to the left, to the left” på hjernen så vi ik sku glemme oss bort. Men vi ble overraskende ganske fort vant til det.. Var bare litt ilde når vi kom på småveiene og måtte tenke helt omvent når det gjelder vikeplikt.. Men var artig å prøve noe nytt og få kjørt litt bil igjenJ Seinere på kvelden stod en ny utfordring på tur, Anne Grethe fikk klart å overtale meg til å være m på karate.. haha.. jaja, tenkte jeg, funker nok det å! Men heldigvis var vi de eneste som dukket opp så da var vi fire norske og en fra Canada med svart belte som var m på timen!! Men var veldig greit for oss, for da gikk han igjennom det mest grunnleggende og noe selvforsvarJ Ganske artig, men trur låra mine er temmelige støle i morgen!!!

Jeg har et spørsmål. Har nå fått Ane til å kjøpt med Lebara kort til meg, men trur jeg har funni ut at det koster 9,99 for minuttet og 6 kr for å sende meld.. Stemmer dette? Har hørt det er billigere se.. Og lønner det seg å fylle på dette på det norske el zambiske telefon nummeret mitt? Hmmm.. Jaja, trur jeg betaler ca 60 øre for å sende meld hjem m det Zambiske nr mitt.. Må finne ut hva som er billigst, siden jeg har en kjæreste hjemme som jeg savner utrolig masse <3>

17.02.10; nok en dag på jobb!

Tidlig opp, men fremdeles forsein til jobb. Vi ventet og ventet på sjåføren våres, men han dukket ik opp før 5 på 8! Så vi kom 10 min for seint til andre dagen våres. Vi skylte bare på TIA og da gikk det bra!! Hehe! For her i Afrika så sier de bare TIA når de ik holder tiden! Dette betyr This Is Africa.. el lettere; Time In Africa.. Så er vi i Afrika så må vi jo nesten følge kulturen! :P I dag på jobb, ble observasjon det store. Vi gjorde først ferdig intervjuene fra mandagen og så observerte vi de daglige rutinene rundt lunsjen til en av familiene. Det ble servert Nshima og kylling. Nshima er nasjonalretten her i Africa. Det kan minne om fast ris akkurat som modelleire! Som de lager en liten bolle av i den ene hånden og bruker dermed denne til å ta opp kyllingen og sausen med, og så inn i munnen. Veldig grisete, men også en veldig billig, enkel og god mat! Ved bordet satt alle ungene pent og spise, og etter de var ferdig hadde de ulike plikter de sku gjøre. Som å rydde og vaske av bordet, vaske i huset el gjøre hagearbeid, lekser osv. En liten gutt kom ut etter å ha kledd på seg skoleuniformen igjen, men han hadde tatt på seg to tykke ullgensere utenfor. Og dette er vel ganske varmt for Zambia når det ik regner? Så disse måtte av! Hehe! Så var jobbedagen ferdig, og vi dro hjem. Der jeg så å si lå i senga og glana i taket i to timer før de andre kom hjem og det var på tide å lage litt mat. Etter å ordnet i stand kyllingen og satt de inn i stekeovnen i ca 5 min, så gikk selvfølgelig strømmen! Haha! Jaja, vi tok det med et smil og fikk pakket sammen maten igjen og bestilt oss noe pizza m levering! Fra en sunn middag til en usunn middag skjer ofte når strømmen går. Men valget er ik stort. Begynner å bli vant til dette nå merker vi! Kenth Louis ringte seinere på kvelden og gjett om det var deilig å snakke m han igjen <3>

Men bare for å få med litt kultur, så kan jeg jo prøve å forklare hva vi ser hver gang vi tar en taxi fra Willma til for eksempel ZigZag! Det første er mange humpette og jordete veger med mange småe ”boder” utenfor huset der de typisk selger Zainkort, brød, egg og masse søtt (altså godis). Når vi kjører videre ser vi ulike skilt der det kan stå frisør (i et privathus), bilvask (som blir gjort på gata), dont drink and drive, drive carefully, remember seatbelt, osv! Mange kvinner sitter langs vegen med småe nyfødte unger og prøver å selge noe mais el lignende på små griller. Videre ser vi mest kvinner med for eksempel en stor (10kg) risbag på hodet, en koffert, balje med et el annet, ja rett og slett, de bærer mye rart på hodet! Mens mange andre tøffe kvinner også kjører på med å ha enten en unge på ryggen, el en stor ryggsekk ved siden av noe tungt på hodet. Det ser ufattelig slitsomt ut. Jeg tenker at det ser slitsomt ut på en passe trent person, men når du ser en kjempetynn og helt utslitt person bære så mye så blir man bekymret. Men de er jo vant til det og klarer det jo fint. Men verre er det nesten når du ser småbarn bærer ting på hodet og mindre søsken på ryggen. Videre ser vi gatene fulle av blåe taxibiler, som alltid prøver å få oss inn i når vi er ute å går. Nå i det siste har det vært veldig mye gatearbeid fordi de legger ny asfalt på hovedgata (dette er jo bra), men til en annen ting da. Nødlyset blir brukt kanskje over 10 ganger i løpet av en taxitur. Det vil si at de bruker det ik bare til nød, men også når det skjer noe foran dem. Som for eksempel at det er vegarbeid (som alle kan se uansett), når du stopper for noen som skal gå over vegen, hvis du bare skal stoppe og sleppe ta noen, hvis du skal vinke til en kjent en, osv. Ja, så å si til alt! Hmm, hva mer ser vi? Jo, masse løshunder uten haler. De tror at hvis man kutter av halen til hunden så blir de mindre aggressive. Jeg er svært usikker på om dette er sant?! Hmm. Videre ser vi en murvegg langs hovedvegen, fordi alle husene er murt inne. Og på disse vegene er det fult av fargerike reklamer. Ganske artig å se på disse. Ellers kjører vi forbi et stort marked, der dem selger all slags ting fra tomater, til store tykke ull pledd. Mer kommer jeg ik å nå, men kommer nok mer etter hvert!! Ha en finfin dag og en finfin helgJ

2 uke i zambia!!

Øverste bildet er en Gecko, som det kryr av overalt. Andre bildet er et bilde av den vakre dusjen våres med kaldt vann :P Det siste bilde her er av Robert og Benjamin som spiser en helt fantastisk dessert på ZigZag :D

08.02.10; første dag på SOS Children Village!
Etter en veldig dårlig natt med lite søvn og mareritt, ringte kl 07.30. Frokost ble spist mens alle snakket om hvor spendte vi var til å endelig begynne å jobbe. Denne uka har gått helt sykt tregt så vi håper at praksisen gjør at tiden skal gå litt fortere. Når vi kom til SOS ble vi veldig godt tatt i mot av Fackson, som var sjefen for SOS her i Livingstone. Det finnes visst også to andre ”småbyer” som SOS har satt i gang her i Zambia. Anne Grethe, Cathrine og Robert ble sendt rett bort til lederen av barnehagen og barneskolen, der de sku jobbe. Mens jeg og Benjamin fikk hilse på Mary som er en sosial arbeider, og som skal passe på oss disse ukene vi skal jobbe her. Fackson and Mary virket veldig hyggelige og engasjerte til å jobbe med oss. Mary fortalte oss kort om sos, og viste oss rundt. Denne byen/village bestod av en barnehage og barneskole med unger fra 3 til 13 år. Egentlig til 16 men de har ik noen eldre barn enn 13 der. Mens selve byen bestod av 15 hus der det er en mor og en ”tante” som tar vare på opp til 12 barn. Men alle husene var ik fulle, så det var bare et hus med 11 barn, ellers fra 8-10 stk. Så vi fikk lov til å være med inn i en av husene og hilse på ene mora og tanten. Mora hadde akkurat vekket minste man, som var 10 mnd. Herregud hvor nydelig han var. Smilte og var svært glad  Vi fikk småkost litt med han før vi gikk videre! Husene bestod av 3 barnerom der det var 4 senger i hvert rom. Mens tanta og mora hadde hvert sitt rom. De hadde også to bad og to dusjer, et kjøkken og en middelstor stue. Vi fikk høre at de fremdeles ik hadde fått noen hyller, men at det sku komme snart. Så klæra og all slags ting lå strødd rundt, men prøvd å pakket litt sammen! Mora sin oppgave var å passe på ungene 24-7, lage mat, og holde huset i god orden. Det var daglige sjekker av husene og forholdene, dette kommer til å være en av våres arbeidsoppgaver. Vi hørte at det tidligere hadde blitt sparket to mødre, pga at de hadde slått ungene, men ellers gikk det bra  Etter en times tid med å bare gå litt rundt og titte og litt informasjon, så dro vi hjem igjen. Pga det møte i morgen og at på onsdagen sku de sette opp et program for oss, så begynner vi ikke før på torsdag. Arbeidsdagene våres vil være fra rundt 8-9 til 15-16 hver dag! Så det blir nok lange og tunge arbeidsdager. Men førsteinntrykket var bra så vi gleder oss til å begynne! Resten av dagen gikk til å være på våres andre hjem, ZigZag og kino! Her i Zambia har dem faktisk en halvtime pause midt i filmen, selv om den bare varer i en halvannen time! To dager fri, og ny blogg kommer nok i slutten av helga, etter to dager med jobb og tur til Victoria Falls på lørdag  Byeeeeeee!

09.02.10 og 10.02.10!
Disse to dagene gikk bare til å slappe ta på ZigZag! Merker jeg er temmelig lei detta nå. I dag (10) våknet jeg opp og lengtet skikkelig etter melk. Helt sykt. Is kald melk, nam! Men neida, melka her nede er ik i likheten til den hjemme, så dette er et stort savn. Gud hvor heldige vi er i Norge som kan våkne opp til en deilig frokost med GROVT brød, makrell i tomat, majones og KALD meld :D NAM, gleder meg til det om 2 og en halv mnd. Andre ting som er et stor savn er å kunne gå i springen og drikke kaldt vann når jeg vil istedenfor å dra i butikken for å kjøpe hver gang jeg er tørst. El at jeg kjøper i forkant og må drikke lunket vann resten av dagen :P Til frokost i dag spiste jeg faktisk drikkeyoghurt med noe slags cornflakes oppi. Dette var ganske godt  Ellers går det i brødskive med egg og et glass med juice hver dag! I Går når jeg sku gå inn på rommet, men da møtte jeg marianne hylende! Da hadde ho prøvd å ta livet ta en edderkopp. Så da måtte jeg ta action og gå inn å hjelpe henne. Etter å ha finni to store edderkopper og to små og stresset med å få fjerna disse over lang tid. Fikk vi kasta de i do og roet oss ned, mens vi var full av svette :P Så det er vel det mest spennende som har skjedd disse to dagene!!! Til middag pleier det å gå i ris, pasta, salat og kanskje noe kjøtt. Kommer nok til å være ganske lei dette i løpet av disse månedene. Takk for meg!!

Mange opplevelser på en uke!

04.02.10; En slapp dag!

I dag tidlig sku vi prøve å koke oss noe egg, men fant ut at det ene var knust og det andre knuste i kjelen:P Så gikk ik så veldig bra akkurat. Men frokost fikk jeg og så gikk turen inn til byen igjen. Boniface sku vise oss the Ministry of Education. Der traff vi på sjefen som ville hilse på oss. Han fortalte oss om et flott samarbeid de hadde med Norge og hvor takknemmelige de zambiske er for all hjelp vi gir dem J Så det var koselig å høre! Seinere gikk turen til The Golf Club som blir våres nye treningssenter. Her skal vi betale 140 kr i mnd og kan trene så mye vi vil.. Så får se om jeg får dratt den late rumpa mi bort ditt et par ganger i uka:P Kl 6 var det på tide med torsdagsklubben våres. Da fikk vi besøk av Florence, Bonibace and Barbara. De sku holde foredrag for oss om Gender and Society of Norway. De fortalte at Zambia er 3 ganger så mange innbyggere enn i Norge og de sa at landet var dobbelt så stort. Men når vi ser på kartet så ser det ik ut som at det er dobbelt så stort. Så litt skeptisk til det. Så i følge Wikipedia så er arealet i Zambia 752 614^[a] km² mens i Norge 323 802^[a] km². Så dette stemte gett! I Zambia så finnes det egentlig 72 forskjellige språk som blir brukt. Men de blir delt opp i 7. Så her i livingstone blir Tonga brukt. På skolen så blir det sagt at barna skal lære seg 3 av disse 7 språka, og kunne det mest grunnleggende så de kan snakke det. Alle språkene er forskjellige så det er vanskelig å forstå de hvis de ik snakker det. Og så har de Engelsk ved siden av, som sitt offisielle språk. De fattige strøka blir helt kaldt for Township. De som er oppvokst her mener og trur at hvis de flytter til byen så vil de få jobb og et bedre liv. Men dette skjer sjeldent. Så de ender opp til at foreldrene sender barna ut på gaten for å skaffe penger. Og etter hvert forlater dem der. Så de siste årene så har det blitt flere gatebarn. Her i Zambia når noen dør så etterlater de barna til slekta si. Så sånn sett så gjør dette til at disse får det bra og ikke ender opp som gatebarn. Dette og mye annet viser til at Zambia henger etter Norge i tiden. Før så gikk kvinnene/jentene på skole for å lære å gjøre husarbeid og passe på ungene. Men nå i nyere tider så blir ting lagt veldig opp til at jenter skal ha like mye, hvis ik mer rettighet til å gå på skolen. De har i noen tilfeller også minsket vanskeliggraden for jenter så det skl bli lettere for dem å velge skole, og det er flere jobber som tar i mot bare kvinner istedenfor menn, bare pga prinsippet at jenter skal ha like rettigheter. Andre nyere ting som har kommet de siste årene er at hvis ei jente blir gravid mens ho går på skolen så skal hun ha rett til å komme tilbake igjen. Så vi hører hele tiden om at Zambia er i en stor forandring, spesielt loven og de setter virkelig pris på presidenten sitt arbeid (Mr. Rupiah Bwezani Banda). I følge statistikker her så viser det seg at jentene er flinkest på skolen på barneskolen, men når de kommer i puberteten så endrer dette seg. De blir mer opptatt av kroppen og de får flere hjemmeoppgaver som gjør at de ik får tid til skolearbeid. Men gutta derimot vokser opp og blir flinkere på skolen. Er det slik i Norge også tru? Eks på nye lover kan være at voldtekt og mishandling blir sett på som svært alvorligere enn før og ta lærere får ik lov til å legge hånden på elevene lenger. Det siste her har ført til at elevene ik tar lærerne like seriøst lenger. ”Hvorfor skal jeg høre på deg hvis du ik skal slå meg?”. Dette var noe av informasjonen vi fikk i dag. Og mer kommer det hver torsdag. Etter møte gikk turen til ZigZag. Her fikk jeg sett og snakket med mamma og Kenth Louis. Dette var helt fantastiskJ Savner dem skikkelig!

05.02.10; Varm dag og mye trim!

I dag gikk turen til The Livingstone Museum først. Dette var sykt varmt, så fikk ik følgt med så veldig masse. Eneste jeg husker faktisk er at ChaChaCha var en gammeldags folkedans fra 1950-60 tallet. Så den turen der fikk jeg ik så mye ut av. Seinere dr vi til The David Livingstone College. Der vi fikk tittet litt rundt på skolen og sett på et bibliotek vi kan bruke til praksisoppgaven våres. Vi hilste også på viserektoren. Han virket veldig sur og gretten når vi kom inn. Men dette ble snart snudd. Han var en kjempe artig kar med mange bra kommentarer. Så skal ik dømme en person etter første inntrykket. Alderen for dem som går her er mellom 18 og 30 år. Og alle får et prosjekt hver som vil si å dyrke maiskorn, tomater, lime osv. Dette skal de følge opp i løpet av de 3 årene de er der og så selge de når de er ferdig. Dette gjør de for at de skl lære å ta vare på noe og ha et ansvar. Etter turen til skolen sku vi egentlig besøke en Township, men dette var vi helt utslitte for. Så turen gikk hjem der vi slappet ta i senga før vi dro til Jolleyboys der det bor to gruppe av elever fra Trondheim og en fra Oslo. Det var koselig å møte disse. Etter litt inntak av alkohol der gikk turen videre til West Five og så på diskotek på Vermont Hotel. Veldig hipp hopp sted med mange flinke zambiske dansere J Ble også kjent med en hel haug som vi helt sikkert kommer til å se mye til de neste 3 mnd!! Natta endte kl 5!

06.02.10; The ZigZag!

Så gikk turen hit igjen og fly flate for en varm og hærlig dag :D

07.02.10; Kirka og Christema Hotel.

Tidlig opp og rett bort til en katolsk kirke! Barbara ba oss med til hennes kirke så vi sku få en opplevelse av den. Mye sang, dans og gleder ble vist her. Utrolig morsomt å oppleve en annen kirke enn i Norge, og vi merker fort at det er mye mer liv her enn hjemme. Vi gikk opp og ned, fra å stå og synge til ned på knær for å be. Veldig morsomt, men også veldig varmt siden vi måtte ha på oss klær som dekket ned over knæra og nedover arma. Her så får ik presten noe lønning, men etter gudstjenesten så får han mat av de som var i kirka og penger til å pusse opp kirka. Dette skjer hver søndag. Etter en varm morgen m mye sang, tok vi turen til Christema Hotel. Nok et vakkert sted å være å bade og kose oss J Vi merker at vi setter mer pris på det gode og vakre når vi bor sånn vi gjør. Formen er bra for oss fleste, men to var nødt til å holde senga i dagL Nå ser jeg bare veldig fram til å møte opp i praksis i morgen og se hvordan det kan bli der J Håper alt går fint hjemme?! Mange klemmer til kjente og nære <3

Livingstone, here we come!

ZAMBIA-LIVINGSTONE 29.01-30.04!

29-30.01.10: Avreise fra Oslo

Avreisen fra Oslo/Gardermoen gikk kl 16.55! Ma og pa kjørte oss til Gardermoen og avskjeden gikk greit. Mamma og jeg slapp noen tårer og fikk sagt hadet. Trist var det! Kenth Louis var så heldig å fikk være med meg inn på utlands reise (avdelinga) og der satt vi å ventet helt til siste man hadde gått på flyet. Og så var det min tur å si hade. Huff! Det var kjempe trist. Husker at vegen ned til flyet gikk kjempe tregt, gikk å prøvde å holde meg så jeg ik begynte å gråte og måtte ha gått forbi alle så dem så det. Men med en gang jeg satt meg ned så kom de jaggu. Og jeg gråt.. Det var helt forferdelig. Men ved litt kos fra Marianne så gikk det bra til slutt. Turen gikk da til Amsterdam. Her satt vi oss ned på en liten pub, noen drakk øl mens jeg og de andre tok en cola og spiste på MC`ern;) Så kl 20.55 gikk turen videre til Nairobi (Kenya). Flyturen var lang men fikk både middag og frokost og fikk sett to filmer. Til og med Fame som jeg hadde ventet så lenge på å se :D Pga filmene så ble det lite søvn! På vegen ut flyet merket vi varmet sige mot oss. Å gud det var varmt og klamt. Merket at luften var annerledes her enn i Norge;) Kl 08.10 (lokal tid, altså 06.10 i Norge) gikk flyturen til selveste Lusaka (Hovedstaden i Zambia). Ut av flyet og varmen slo oss enda hardere.. Visum ble ordnet ganske enkelt. Og 20 millioner fikk vi ut av banken. Det vil si 2500kr. Her er det bare lapper (og disse fikk vi bare i 50 000 lapper). Vi merket fort at det var umulig å betale med disse i butikkene fordi de ik hadde nok veksel. Altså er 10000 Kwasha ca 1.50 kr. Vi deler prisen her ende på ca 714.

Taxi ble tatt til ChaChaCha Backpackers. Der vi sku overnatte en natt. Etter å fått inn bagasje og registrert oss, fant vi ut at vi sku gå til en fast food shappe hvor vi sku ete litt. På veg hit begynte det å lyne og brake verre enn vi har opplevd i Norge. Og helt uten noe forvarsel begynte det å hølje ned med regn. Det bare datt ned. Vi fant ut at det ik var noe vits i å fortsette å løpe så vi gikk og plasket i vanndampene. Så når vi endelig kom fram, våte og digge, så fikk vi bestilt noe mat. Og taxier ble selvfølgelig tatt hjem igjen! Hehe! Resten av kvelden gikk VELDIG sakte. Jeg og Marianne fant ut at vi sku gå å legge oss halv 10. Da orket vi ik å være mer våkne. Noen andre holdt ut litt lenger! Tidsavstanden er 1 time! Så når kl er halv 10 her så er den halv 9 hjemme! God natt fra under myggnettingen!

31.01.10; Avreise til Livningstone.

Kl 8.00 stod vi opp for å lade pc og internett for en lang busstur. Vi hadde betalt ca 170 kr for såkaldte ”luksusseter”. Som vil si like seter som det er hjemme i Norge. Vi kunne ha betalt 150 kr for vanlige seter men trur vi fant ut forskjellen var at vi fikk se en film mer el noe =/.. Jaja. Etter å ha sett Jumper og en haug med vakker grønn natur, en prest som ba for oss, og et par toalettpauser kom vi endelig fram til Livingstone. Mener kl var rundt 15.00. Der ble vi møtt av ei som var i Norge i fjor, Barbara. Ho tok oss til Willma Gesthouse der vi skal nå bo i 3mnd. Her ble vi møtt av kjempe hyggelige ansatte. De sa at de hadde ventet på oss helt siden de forje norske dro i fjor ;) Så de gledet seg til det. Jeg og Marianne Leire fant fram til rommet vårt og fikk pakket ”ut”. Det vil si omsortering i koffertene våres siden det ikke var noe skap der. Så vi skal så å si bo i kofferten våres i 3 mnd nå:P hehe. Så møtte vi på Barbara, Boniface og noen andre som også hadde vært i Norge tidligere som sku vise oss litt rundt i Livingstone. Vi fikk sett kontoret sosial arbeiderne skal jobbe på og ulike butikker som det lønnet seg å handle. Turen endte på en pub/restaurant der vi fikk hærlig mat. Pizza ble mitt valg. Under maten ble tven slått på og flere folk kom inn. Flest med manu drakter. Da viste det seg at Manu sku spille mot Arsenal. Konge tenkte jeg. Men når kampen var ferdig så var det alle de zambiske med manu drakter som feiretL Turen tilbake til gesthouset var ik så veldig gøy. Gnagesår etter Hawaians`ene, mørkt og klamt, hullette veger som vi ikke så osv var en del av opplevelsen. Men på veg tilbake så hørte vi plutselig et høyt smell, en kinaputt. Alle skvatt og hoppet ganske langt til siden. Vi skjønte ik helt hva dette var med en gang! Når Juliane hadde fått roet seg ned litt så sku ho til å gå igjen og der holdte ho på å gå rett på en innfødt. De er ik så veldig lette å se i mørket så der skvatt ho gått igjen ja! Etter en dag med mange opplevelser så var det bare å legge seg nedpå og prøve å få fiksa myggnettingen. Når jeg og Marianne hadde endelig fått lagt oss til ro og nesten sovnet. Skvetter Marianne til. Da var det visst en mygg/noe som hadde fått sniket seg inn i myggnettingen hennes. Etter mye tull med å få den ut ga ho opp og la seg i senga mi! Alltid koselig m selskap;)

01.02.10; Livingstone

Boniface fikk som oppgave å vise oss rundt i Livingstone. Her fikk vi sett ulike sykehus, skoler/barnehager, kirker, butikker, postkontor osv. Og viktigst av alt så fikk vi kjøpt oss Zambisk simkort. Det kostet hele 10 kr. Mens påfyllinga lå på ca 10 000 Kwasha (70kr). Og prisen for å sende sms hjem ligger på ca 60 øre (500K). Men prisen for å ringe koster dermed 8000K per m. Det vil si at vi kan snakke ca 1 min for dette kortet. Hehe! Etter en lang og varm gåtur, kom vi hjem igjen og fant ut at vi sku bade i bassenget vårt. Et lite ”innmurt”, firkanta basseng kan vi nå bruke. Men dagspasset må vi betale 10 000K for. Kanskje vi kunne få det billigere etter hvert. Men deilig var det å få kjølt seg ned. Kl 16 fant vi ut at vi sku få skaffe litt internett å få kontakt med omverden igjen. Da gikk turen til ZicZac der vi fikk bruke internettet gratis så lenge vi kjøpte noe å drikke el spise. Deilig var det å få snakket med han kjæresten min igjen <3 face="" style="Arial Black">o fikk jeg ik snakket med. Når vi kom hjem igjen, hadde de flotte samboerne våres lagd klar mat til oss. Vegetarisk wok. Litt lite smak men godt J Så gikk turen WestFive Backpackers. De som var her i fjor hadde blitt kjent med en som heter Tony, som nå er eier av dette stedet. Et kjempe koselig sted som vi fikk tatt litt øl og kost ossJ

02.02.10; Egen opplevelse!

Mens de fleste bestemte seg for å dra til ZicZac for å bade å bruke nette hele dagen, dro jeg, Marianne og Anne Grethe inn til byen for å kjøpe litt nødvendige ting. Det vil si vaskedunk, vifte og noe ordentlig å spise. Ordentlig å spise ble såkaldt brown bread. Det vil si brune skorper men hvitt inni;) veldig luftige brød som nesten ikke metter. Men fikk også kjøpt litt nudler, frukt og egg! Når vi kom tilbake sku vi egentlig dra til ZicZac. Men dette orket vi ikke. Vi la oss ned på senga med vifta på fult og så på 24 og one tree hill. Når de andre kom tilbake hadde vi et møte med disse zambiske som var i Norge i fjor, for de sku sette opp et program for hva vi sku få oppleve de neste 3 mnd. Mye spennende kom fram og dette får du høre mer om seinere. Middagen i dag ble på en kjempe fin restaurant som heter Armadillos. Kjempe god middag J Så dro vi hjem igjen og satt oss i fellesstua vår og snakket og slappet ta. Fellesstua vil si noen bord, stoler, en vifte i taket og noen dyrebilder på veggen. Ganske stuselig, men vi blir nok vant til den lave standarden etter hvert.

Gooody Night..

03.02.10; ZicZac

Denne dagen har gått til å slappe ta ved bassenget på ZicZac og sittet på nette. Kjempe deilig vær, og deilig å bare slappe av helt! Grillfest venter seinere i kveldJ