Påske blant torden og lyn på Zanzibar :D

En busstur uten like, ville aldri vært foruten, men vil aldri oppleve igjen!

Jeg og Veronica ville gjerne spare litt penger og få en litt mer opplevelse enn å fly til Zanzibar, så dermed bestemte vi oss for å ta bussen. Så turen startet med å stå tidlig opp torsdag (25.03) for å rekke første buss kl 07.00 som sku gå til hovedstaden Lusaka. Etter å ha feiret Oscar sin bursdag dagen før og sovet bare 2 timer, så gikk denne bussturen til å ha øyene igjen! Men først startet selvfølgelig turen med en velsignelse fra presten! Ankomst Lusaka 13.30 og ble omringet av en haug med folk som ville ha oss med overalt. Etter å ha brukt evighet til å gå ut av folkemengden gikk turen videre for å finne en buss som gikk til Dar Es Salaam (hovedbyen i Tanzania). Vi hadde bare fått hørt at det gikk ca 4 busser ditt sånn rundt 17.00 tiden, mer visste vi ikke. Vi fikk en mann til å vise oss en av bussene, Germins. Etter å snakket med bussjefen her så fikk vi en pris på 130 000 K (altså ca 170 kr). Han sa at vi måtte bytte buss på grensa til Tanzania, men at dette ikke ville være noe stress. Så dumme som vi var stolte vi jo på han! Før vi hoppet på bussen gikk vi rundt på busstasjonen for å finne noe snaks og drikke før den lange turen. Så, så vi en bod der det stod Falcon på, og dette busselskapet hadde vi hørt om før. Så vi gikk innom for å snakke med dama i skranken, og ho fortalte oss da at busselskapet vi hadde valgt pleide alltid å være forsinket så at vi mest sannsynligvis ik rakk bussen dagen etter. Men bussen til Falcon var full så da hadde vi ik noe andre valg enn å håpe på det beste med Germins. Etter en halv time venting på at bussen sku gå, fikk vi plutselig beskjed om å gå på en annen buss (fordi denne bussen hadde mer bensin). Jaja. Tenkte vi. Så jeg tuslet ut og Vero ble igjen i bussen mens bussen begynte å kjøre. Da merket jeg at jeg fikk litt panikk for å være alene igjen i Lusaka.. Så, klar som jeg var, var jeg på veg til å hoppe foran bussen for å stanse den.. Men ble stoppet av en fyr som sa at de sku bare flytte bussen litt lengre bort. Fjohh.. Ganske nervøs der merket jeg! Haha.. Endelig gikk bussen en time etter planlagt, og nok en gang fikk vi en velsignelse av en prest. Hvis ik denne turen går bra så vet ik jeg, tenkte jeg da! Spente som vi var gikk de første timene svært bra. Så skjedde det første. Punktering.. Midt ute i ødemerka, og det eneste vi ser er en lang strekning med vei bak oss og foran oss. Wohoo og dette tok sin tid! Så neste forsinkelse var når vi ble stoppet av politiet, og de sku sjekke bussen. 3 forsinkelsen gikk på at vi måtte stoppe fordi motoren ble for varm og det skjedde noe galt der. 4 forsinkelsen gikk ved den 10 min pausa vi sku ha som varte i over en time. Haha!!! Jaja, ellers gikk det til å sitte i setet da og titte utover den vakre naturen her, sinnsykt pent. Etter det ble mørkt ca rundt 19.00, så duppet jeg av innimellom fram til det ble lyst ca rundt 05.30. Tittet på klokka, og håpet veldig på at vi sku være framme i 7 tiden. For da gikk neste buss. Det var egentlig meninga at vi sku være ved grensa (Nakonde?) kl 05.00 og rekke neste buss kl 07.30. Men det rakk vi jo selvfølgelig ikke. What now??????

Når vi gikk av bussen ble vi selvfølgelig omringet av masse folk som ville ta oss med steder, ja nå også.. To muzungo (hvite folk) på en buss med bare lokale, bringer jo selvfølgelig oppmerksomhet. Vi hadde hørt at det var veldig mye tyveri og kriminalitet ved grensa til Tanzania, så holdt godt fast til tingene våres. Heldigvis kunne Marianne ha de fleste av tingene mine i kofferten hennes, siden resten av gjengen sku fly. Så da hadde jeg bare en bag å bekymre meg over. Noen folk sa at det gikk en buss til Dar Es Salaam nå med en gang, så hvis vi var sjappe så kunne vi rekke denne. Så vi fulgte jo selvfølgelig disse ned mot grensa. Men der ble vi stoppet av en vakt som fortalte oss at vi ikke skulle gjøre dette fordi de var ik til å stole på, så de hadde mest sannsynlig lurt oss og rana oss lengre ned i gata. Takk for at noen vakter her i Zambia tar vare på hvite folk, og ik bare snylter dem. ;) Men vi traff på en fyr som vakta sa hadde jobbet litt for immigrasjon, som vi kunne stole på! Så da gjorde vi det, med litt usikkerhet. Han viste oss en sted å sove like i nærheten. Et shabby gjesthus, der jeg og Vero måtte dele en seng, for 80 000K (ca 50 kr hver). KL var 10 og hva skal vi gjøre nå? Vi tok oss en liten gåtur i denne byen og fant fort ut at det var et ganske fattig område, med svært få ting å gjøre. Så turen gikk tilbake til rommet for å sove litt.. Der strømmen gikk av og på hele tiden. Så i løpet av dagen var det mer mørkt enn lyst. Et rom uten myggnetting, tre biller, edderkopp og dusj/do uten vann:P Jauda, bra vi ik er to fisefine jenter!!! Middag måtte vi ha, så jeg ringte han som hadde hjulpet oss tidligere, Kasji! Vi sa vi måtte ha noe mat, så da ble det kylling og dshima, skikkelig gris med henda :P hehe! Myggspray måtte skaffes så han sku vise oss et sted vi kunne kjøpe det. Men der han trudde vi kunne få tak i det, hadde dem det ik. Så han kunne kjøre oss et sted hvor vi kunne få tak i det. Siden han hadde med seg niesa si, så regnet vi med at dette ik ville være noe farlig og tok sjansen. Etter å ha kjørt en typisk zambisk humpete veg, kom vi fram til en butikk ute i en village. Inn i bilen igjen, og så kjørte han jo selvfølgelig ik den samme vegen tilbake. Han forklarte at han måtte hjem og levere niesa fordi ho sku sove. Og så sku vi få lov til å se hvor han bodde. Mørkere ble det og mer beskymra ble vi. Men huset var kjempe fint i forhold til mange av de andre husene vi har sett her i Zambia. Og trygt tilbake til gjestehuset kom vi. Godt å han noen å stole på her i verden. Uten det vet jeg ik hvordan jeg og Vero hadde klart oss disse dagene på reisefot (mer fortelles seinere).

En natt med sånn passe med søvn og mye hoste, stod vi opp tidlig for å rekke bussen. Vi gikk ned til grensa og måtte først fylle ut et skjema for å komme ut av Zambia, og så over til Tanzania for å igjen fylle ut et nytt skjema. Og her måtte vi selvfølgelig betale 50$ for inngang til landet.. Jaja, hvorfor ik snylte penger på hvite når man først kan?! Inn i bussen og klar for å dra! Kasji hjalp oss veldig, og jeg er svært takknemmelig for at vi traff han! Bussturen her kom på 30$ (180kr), også veldig billig, og nok en velsignelse! Denne bussturen var svært slitsom, ut og inn av folk som sku selge oss ting. Og mange småstopper uten pause og mulighet til å gå på do. Og etter å ha sitti på bussen på 12 t fikk vi endelig 10 min pause. Løper inn på do og der ser jeg jo ik noe do.. Hva er det her for noe, et hull i bakken?? :O HAHA! Jaja, Da var det bare å bøye seg ned, håpe på å treffe og håpe på at lårmuskla kunne holde meg oppe.. haha :P Må man, så må man!! Inn i bussen igjen og så kom mørket. Bussen sku egentlig være framme 20.00 (lokal tid, altså 19 zambisk tid, 18 norsk tid). Men etter at vi fikk pause kl 19, regnet vi med at det var lang tid igjen. Et søskenpar bak oss snakket med oss og var veldig hyggelige. Ho dama ville gjerne studere i Norge og håpet på å få til dette. Så de sa vi snart sku få se Norway! Javel tenkte vi? Før det var mørkt så fikk vi jaggu se Norge! Høye fjell, og nesten like trær som i Norge. Dette var ik Afrikansk.. Da kom hjemlengselen fort opp! Mørkt ble det og ofte måtte 6 mannfolk flytte seg fram og tilbake i bussen. Ik vet vi hvorfor. Men dette søskenparet vi snakket om skulle til Dar Es Salaam, stedet de var fra. Så de forklarte at vi måtte absolutt ik hoppe ta på første busstasjon, men den andre. Men han visste om en zambisk fyr som skulle av der vi skulle, så han kunne hjelpe oss. De var en gjeng på 7stk som skulle på ferie i Tanzania. Kjempe snilt tenkte vi. Jo mørkere det ble, jo skumlere ble det. Bussen måtte stoppe et par ganger pga motoren, 2 lastebiler hadde kjørt av vegen, en gang vi holdte på å vælve for sjåføren kjørte nedi en stor dump, og helt til sist kjørte sjåføren alt for fort over en stor fartsdump som han ik så. Det føltes ut som at vi fly, de to sek der føltes ut som en hel evighet. Når vi hadde landet igjen, hørte jeg en unge hylskrike og en man skriker at vi må stoppe for å dra på sykehuset. Shit!! To menn hadde skallet og fått alvorlige kutt i hodet, så de foss blødde! Heldigvis gikk det bra med ungene som satt bak i der! Fylt av skrik og sinne ble fylt i bussen og ganske mye kaos. Men de fikk stoppet det værste av blødningene og det ble bestemt at de sku fortsette å sitte i bussen, fordi sykehuset var samme retning, og sykebilene her er ikke noe raskere. Vi fant ut at to av de som sku hjelpe oss i Dar, var de som ble skadet.. Så da var vi like langt. Hørt at taxiene her ik er til å stole på, og ik visste vi om hostellet vi hadde booket var åpent så sent. Etter å ha kommet inn i sentrum og sett en haug med fattige folk ligge langs vegen, hele veien inn, fikk vi plutselig beskjed om at vi sku av. Siden bussen måtte kjøre de skada til sykehuset så måtte vi hoppe ta midt i en gate, kl 01.00.. Javel?! Men heldigvis så hjalp han fyren oss, som han sa. Og han ga oss et råd om bare si navnet på hostellet (Jambo inn) og dermed spørre om de visste hvilke gate det var i (Lybia Street). Dette viste sjåføren. Fyren som hjalp oss skrev ned skiltnummeret og navnet til taxisjåføren og ba oss ringe med en gang vi kom fram. Hvis han ik hørte noe om 20 min (for det var ik så langt) så sku han ringe oss opp igjen for å høre om det gikk bra og så ta skaffe evt hjelp hvis vi ik tok tlf el sa at noe hadde gått galt. Men heldigvis kom vi fram og det var åpent. Så jeg ringte opp igjen og fortalte han dette og ønsket han lykke til på sykehuset. Dagen etter ringte han oss for å høre om vi hadde kommet fram til Zanzibar. Nok en gang; hva sku vi gjort hvis vi ikke kunne ha stolt på noen, el hadde turt å stolt på noen?! Rommet på Jambo inn var som et fengsel. 3 harde senger, med uvaska/utslitte sengetrekk, utslitte myggnettinger og et bord. Doen var faktisk finere enn selve soverommet!! På døren inn, på utsiden, hang det en svær hengelås (uten lås, vet ik hva det heter, hehe), så nå trudde vi at vi kom til å være låst inne dagen etter å bli solgt som prostituerte:P Men natten gikk fin og frokost ble servert. Deilig med 2 loffskiver og en oljefylt omelett når man ik har spist på 3 dager.
Turen gikk videre for å bestille båtbillett over til Zanzibar. 3 timer måtte vi vente i regnværet, kalde og våte. Men det hørte jo med lykka våres det. Båten var selvfølgelig en time forsinket, men taxi fikk vi skaffet og tilslutt ankom vi Paje By Night ca i 14.00 tiden (28.03)! Der det stod 3 blide og glade jenter som tok oss i mot. Maren, Marianne og Cathrine sover her med oss, mens de 5 andre sover lengre nord, for de ville ha med seg månefesten der! Etter 3 dager med reising, og 40 timer i buss, 3 timer i båt, 1 og en halv time i taxi så var det på tide med en ordentlig middag. Biff, peppersaus og potetmos gjorde magen min svært fornøyd :D Men dessverre så regnet det, men det tenkte ik jeg og Vero på, for vi var bare veldig fornøyde at vi hadde overlevd disse 3 dagene:P

Søndag og mandag gikk til å slappe ta på Paje og nyte sola bak skyene. Heldigvis så regner det ik så mye på bursdagen til Marianne så vi koste oss ved bassenget og spiste god mat med mange gode drinker, og selvfølgelig Maxi Yatzi! Tirsdagen stod vi opp 05.30 for å dra å svømme m de ville delfinene. Kjempe fantastisk følelse! Dro langt ut med båten i det åpne hav og plutselig fikk vi beskjed om å hoppe uti med snorklene våres. Når jeg hadde fått på med dykkebrillene tittet jeg rett under meg og der kom det rundt 6-7 delfiner sømmenes kanskje 1 m unna meg. Vakre og frie dyr <3 Opp i båten igjen for å følge de og så nedi igjen. Slik holdt det på i en halv time før Vero ble sjøsyk og vi måtte dra tilbake! Men det var absolutt vært de 120kr vi betalte :P

Håper alle har det kjempe fint hjemme i påska. GOD PÅSKE alle sammen. Ble kjempe glad når jeg snakket med mamma og hørte at det vil ligge et påskeegg på rommet når jeg kommer hjem :D

En liten ting til: GRATULERER SÅ MASSE TIL SLITU DAMELAG, som har rykka opp i 2div :D Jeg er kjempe stolt av dere og håper jeg får med meg noen spennende kamper neste sesong :D STÅ PÅ ZULU <3<3<3

Bilder fra Zanzibar;

Meg og Maren <3

En av de mange delfinene vi så :D

Feiring av Marianne, med en av vaktene på Paje By Night!

Plutselig forsvant vannet, og vi måtte gå laaaangt for å bade!

Bassenget på Paje!

Rommet (fengselet) i Dar Es Salaam!! --> Jambo Inn!

01.03.10; Ny uke etter nytt visum, ny start?
Litt trøtt og sliten når jeg stod opp etter en lang helg gikk turen til jobb igjen! Vi var spente på om vi fikk være med på noe spennende i dag. Men dette viste seg til å ik skje. Papirarbeid og sortering av papir var oppgaven i dag! Joheii hvor fort denne dagen gikk.. Kanskje litt ironi i den setningen der! ;) Kvelden gikk på å trene, slappe ta og vaske klærJ Ved å vaske klær mener jeg å finne fram bøtta og litt såpe og skrubbe slik de gjorde i gamletider. Har finni ut at det blir alt for dyrt å levere inn klær til vasking hele tiden så da må dette ta seg til!

02.03.10; Fridag, what to do?
Jeg og Maren bestemte oss for at vi sku la det skje noe på denne dagen og at vi ik bare sku late oss på Willma! Så dagen startet med å gå til sentrum for å finne ut mer om pris til Tanzania. Flyselskapene her (Zambezi Airlines) viser seg til å ha et svært tungvindt program. For vi sa at vi ville reise etter den 28 mars en gang og at dem sku finne de billigste billettene til oss. Men det kunne de visst ik, de måtte ha tur-retur datoene. Et avansert system m masse koder og styr. Så etter en time, fant sjefen selv ut at han måtte sende en mail til et av hovedkontorene siden vi var en gruppe på 11 som sku dra. Så han sku ringe oss tilbake i løpet av dagen, noe som ik skjedde. Ting tar tid her i Afrika (minner om TIA). Senere dro vi til et av markedene i byen for å titte litt på suvenirer i disse bodene. De hadde så sykt mye fint, men måtte begrense meg veldig på kjøpingen. Må jo tenke at jeg ik har plass til all verden hjem igjen, selv om jeg har lyst til å ha med alt ;) Turen gikk videre til Maramba Village. Det er en liten ”bygd” (som vi kan kalle det på norsk) i Livingstone. Her sku vi på det store markedet som det også er litt billigere enn i byen, og litt mer lokale ting. Ting vi fant her var blant annet mange damer som satt med ungene sine og prøvde å selge frukt og mat, mange ulike sko”shapper”, sykt mye barneklær (så ble jo kjempe gira) og masse annet. Det var kjempe deilig å gå rundt her å titte og uten å bli mast på el dratt i armen for å komme å kjøpe. Det var frihet og få, så øyene kunne titte så mye dem villeJ Hit må jeg jaggu komme tilbake til når jeg får vite kjønnet på tanteungen min :D Noe som jeg får på mandag :D Weee!! Ting som ble handla var chetenga (forklelignende greie som alle bruker her nede som kjørt/kjole), paprikakrydder, kjoler, babyklær osv. Resten av dagen gikk til å leke med naboungene, trene og se film!

03.03.10; Jobb og middag med Ane!
Dagen i dag var ik noe mer spennende enn jobbdagen på mandag. Vi fikk som beskjed å gjøre ferdig arbeidet som ble gjort på mandag. Kjempe spennende!! Jeg hadde faktisk en litt interessant samtale med en av de ansatte. Vi begynte å spørre hverandre om kulturforskjeller i Norge og Zambia. Først var det snakk om at ho syns det hørtes så rart ut at vi spiste brød til frokost, lunsj og kvelds. Mens her nede spiser dem jo nshima til nesten hvert måltid. Lunsjtiden her er fra 1-2, som er fast. Og det at vi nesten kan bestemme lunsjpausene våres selv var også veldig spesielt. De spiser middag rundt 8 tiden og syns 4-5 hørtes veldig tidlig ut. Noe som jeg er vant til! Jeg nevnte også at jeg bor sammen med kjæresten min, sover i samme seng som han og at han mange ganger lager mat til meg! Dette var i hvert fall ganske spesiell tanke for ho! Lager han mat til deg??? Det kunne ho ik skjønne, for det sku jo være min oppgave. Og det at han ik jobbet og at jeg jobbet ved siden av studiene var også spesielt. Her lever de jo på ”gamle norge”, der mann i huset sørger for økonomien mens kona steller hus, passer barn og lager mat. Vi snakket også om hvor stift det var hvis du sku treffe foreldrene til mannen din. Hvor pent du måtte kle deg, hvor høflig du måtte være, hvor pen i språket du var og hvor klok du var spilte veldig inn. Hmm, andre ting som ble tatt opp var at vi var fritt til å gå med hvilke klær vi ville og gjøre så å si hva vi vil. Her er det jo strenge regler for hva du skal ha på deg og hvordan du skal oppføre deg. Hvis det er en som er høyere enn deg, eldre enn deg el som har en stilling høyere enn deg så skal du sette deg ned på kneet og hilse til dem (greeting, altså god morgen/kveld osv). Så litt informasjon og noe spennende fikk jeg allikevel ut av denne samtalen! Utover kvelden stod trening på programmet og etter en dusj med en padde var det middag med Ane at the Golf Club! Ane, el det vil si høgskulen, spanderte middag og drikke på oss.. Noe som var kjempe hærlig og kjempe koselig J Deilig å få litt spandert også innimellom ;)

04.03.10; Old People Home!
Vi hadde fått hørt med sjefen på sosial kontoret om det var greit at vi fikk lov til å besøke gamlehjemmet her i Livingstone. Dette ble åpnet på 1940 tallet og har nå ca 42 brukere. Vi hadde hørt at standarden her var ganske elendig før vi kom hit så var ganske forberedte. Men i dag så sku det jo typisk nok å regne mest av alle dager. Så alle veger var det jo masse vann og gjørme i. Men vi kom fram og fikk se oss rundt. På alle soverom var det to senger, myggnetting og et klesskap. Dette var jo ik så ilde tenkte vi. Det så rent og pent ut også. Selvfølgelig luktet det urin her men det er jo slikt hjemme også.. Alle vi hilste på klarte å snakke og virket ”ganske” oppegående! Mer enn vi trudde i hvert fall. Gamle søte mennesker! Vi tenkte at hvis disse folkene hadde vært i Norge så hadde de ik kommet inn på et omsorgsenter el gamlehjem! Men vi fant ut at disse som var her har blitt forlatt og dumpet av familiene sine. De hadde ik noe sted og bo og derfor ble de plassert hit. Men alle var jo ik oppegående! Det var jo syltynne folk å se som bare kunne ligge senga, folk i rullestol, folk uten en arm el bein. Ja, mange ulike hemninger! Til frokost fikk de varm selvlagd te hvor dem dyppet mjuke boller i! Dette er også vanlig i Zambia! Etter å vært er en liten stund dro vi hjem kalde og skitne. Og rett til ZZ der nettet selvfølgelig ik fungerte i dag! Resten av dagen gikk til å bare henge på Willma og ik gjøre stort!

05.03.10; 8 uker til hjemreise!
Lengter hjem? Ja, kanskje litt! Tiden går fort og jeg tenker hele tiden at jeg skal nyte tiden jeg har her nede. Men er ik så lett å være så kreativ i regnet i et ukjent land.. Noen som har noe forslag?? På jobben i dag gikk jeg rundt å snakket med mødrene og hadde en liten observasjon i middle class (kindergarten). Jeg følte jeg gjorde en god gjerning i dag, fordi en av mødrene hadde jobben hos en norsk familie her i Zambia for noen år tilbake. Men hadde nå mistet kontakten med de. Så jeg fikk navnene, gikk på gulesider og fant adressen deres og telefonnr. Jeg sa at jeg kunne godt ta med en liten pakke hjem som jeg kunne sende da, for da var hun sikret at den kom fram. Hun ble så kjempe glad og fikk tårer i øyene, at jeg følte meg veldig varm og glad for at jeg kunne hjelpe ho! J Vi var også innom det ene huset og besøkte den nyfødte ungen som vi hentet inn for 2 uker siden. Øyene hennes hadde blitt kjempe bra og de hadde fått beskjeden at det bare var infeksjon. Så ho var ik blind. Dette var en kjempe nyhet og få høre J Og ho hadde virkelig vokst også, stor og frisk jente J Gleder meg enda mer til å bli tante nå!! Syns du skl ploppe den ut med en gang jeg kommer hjem jeg, Connie ;) 9 mnd er så leeeeeeeeeenge;) hehe!! I observasjonene i barnehagen gikk det ik lang tid før jeg så en unge som ble slått til, og dette på grunn av at han ik stod pent i køen. Huff, det var ik noe gøy å se i det hele tatt!!! Glad for at vi er så strenge på dette hjemme i Norge og ik får opplevd det så ofte! Kvelden gikk til ha kosekveld som trekløveren hadde stelt i stand til.. En kjempe nydelig grønnsaksblanding med nudler.. mmm.. Merker at vi blir mer og mer oppfinnsomme her nede, og blir mindre og mindre kresne :D And thats good ;) Kvelden endte på Fairmondt, med enda mer dansing!

06.03.10; En ny village ved flyplassen!
Vært usikker på hva den egentlig heter, for var et navn jeg ik klarer å utale og i hvert fall ik klarer å skrive ned. Men den lå i hvert fall svært nærme Livingstone flyplass. Vi ble sleppet av m buss og gikk kanskje rundt i denne villagen i 2 timer.. Etter flere uker med regn, så regna vi jo med at det kom til å være regn i dag og. Men neida, når vi først skal gå rundt i en innpakka landsby så skal det jo selvfølgelig være koke varmt også.. Jaja, da fikk vi jo oss en ekstra smakebit på hvordan de lokale har det når det er varm, og de har jo heller ik noe valg så 2 timer måtte vi jo klare ;) Vi tuslet rundt der og fikk virkelig sett med egne øyne all den fattigdommen man ser på tv, med en haug med fluer, og mens vi svetta som noen griser… Og med, ja, kanskje rundt 30-40 unger rundt oss som sloss for å holde hendene våres! Vi traff en fyr som gjerne ville vise oss rundt og fortelle om stedet. Så det var greit for oss for vi fikk da vite at det pleide ofte å komme noen elefanter tråkkanes igjennom gatene her, for å få mat! En gang i uka så samles det også masse folk som har med trommer og andre instrumenter, der de spiller og synger høy musikk.. Dette gjorde de for kosen sin skyld og fordi da skjønte elefantene at det var mattid. Da pleide de å komme trampene fornøyde til folkemengden! Ganske artig! Og en kjempe artig og spennende tur. Det er så herlig å se at folk som lever så fattig (i våres øyne) har det likevel så bra, og klarer å vise at dem fremdeles er lykkelige. J resten av dagen gikk til å spise digg mat på Pub and Grill, stikke innom Limpo`s pub! Der vi satt og koste oss med Mosi og Zambisk musikk!

08.03.10; Nyfødt gutt og kanskje sikkert ei jente i siss sin mage? Afrikan Queen Cruise, kvinnenes dag and relaxing!!
Tidlig opp for å feire den flotte dagen til kvinnene:D Herlige greier å ha en egen dag til å feire kjønnet vårt på! Og alt startet med et stort ”17mai” tog i sentrum! Der alle kvinner fra ulike jobber/organisasjoner/kirker/menigheter osv var med i. Kjempe liv og mye sang og glede i sentrum i dag <3 Så gikk turen videre til African Queen Cruise der vi sku være med på en båttur langs Zambesiske river, for å støtte et barnehjem for misbrukte unger. Alle pengene vi brukte på båten ble gitt til disse. Så dette var en flott tur og kjempe herlig å vite at vi kan kose oss så masse og samtidig støtte en så bra sak J Senere på kvelden gikk det inntak av mye vin, og spilling av Yatzi! Jeg fikk også vite at jeg mest sannsynligvis skal bli tante til ei lita jenta :D Ho hadde visst liggi litt skakt så kunne ik se noe tissemann, men fremdeles sjans for at connie kan ploppe ut en gutt. Så da er det vel bare å handle inn med nøytrale klær da??!! Koselig blir det uansett om det er jente el gutt! Tidlig i dag fikk også Maren beskjed om at ho hadde blitt tante til en liten gutt, så kvinnedagen ble plutselig til tantedagen :D hehe! Resten av dagen gikk til å hoppe rundt å glede meg enda mer til den 29juli :D

09.03.10; SOS, trening og sein middag!
Ja, stort sett det som skjedde. På sos i dag lekte vi m småungene igjen, siden de har ferie denne uka. Ja, dem var vel rundt kanskje 90 stk nå også, som jeg og Benjamin hadde ansvar for alene! Wohoo! Men det gikk greit nok en gang. Vanskelig å styre ungene til noe norske leker når de er så mange, så det vi gjorde var å la de velge leker selv. Så vi fikk også lært oss noen nye lekerJ kjempe artig! En ting dem er veldig glad i er å stå i ring og gjøre mye rart inni og rundt denne dansen som innebærer mye sang og dans! Artig å se disse små afrikanerne danse og shake rompa!!

10.03.10; SOS, trening og relax!
På sos i dag også ble det ik gjort så veldig masse! Lekte med ungene i dag også.. Men var innom alle husene for å ta for oss hussjekk. Dette var jobben våres i dag. Og det gikk ut på å sjekke uteområdet og inne i huset. Inne i huset sku vi se på at alt så ryddig å pent ut, veggene og gulvet var rent, mat i kjøleskapet, at senga var redd opp.. Ja at alt så generelt bra ut! Dette skl egentlig skje i ”hemmelighet”, så siden Marianne var med meg på jobb i dag så brukte jeg ho som unnskyldning for å ta titt på huset. Ved å si at ho ville se på huset til alle mødrene.. Hehe! Siden Marianne var med på sos i dag, så sku vi også ta for oss et intervju med kjære Mary! Hun satt seg ned etter en veldig lang typisk afrikansk lunsj, skrudde på musikk og sa at ho sku gjøre litt dataarbeid mens intervjuet foregikk. Jada tenkte vi!! Menmen, da måtte jo øret konsentrere seg enda mer og hukommelsen spille enda mer rolle! Under intervjuet gikk hovedspørsmålene ut på hva sosial arbeiderens (Mary) hovedarbeid er. For det er det jeg og Marianne skl skrive om på praksisoppgaven våres. Vi skal intervjue en på SOS Children Village, FSP og 2 på sosial kontoret (social welfare office). Der vi skal finne ut hva sosial arbeideren gjør på disse ulike stedene og diskutere forskjellene og likhetene. På jobb var jeg også innom en av mødrene. Ho som hadde mistet kontakten med et norsk par. Jeg fikk med en pakke der det lå en Chatenga og et par skjeer med giraffer på! Og så søt som ho er, så fikk jeg også det samme.. Kjempe snilt gjort av henne, og en kjempe flott gave! J På kvelden dro vi til Rhapsody, der vi fikk spandert middag på (fra høgskulen, igjen). Kjempe koselig kveld =)

12.03.10; en dag utrolig mye ble gjort på svært kort tid.
Dagen begynte veldig tidlig, der vi dro en tur på sykehuset først. Så til Maramba Marked, der jeg handlet veldig mye barne ting/klær til søstra mi J Og så videre til vaskeriet for å hente noe klær, mye shopping av smykker og småting av gatefolket. Og så tilbake til Willma innen kl var 11.00. Så da var vi flinke J hva sku vi så gjøre resten av dagen??? Jo, vi dro til The Golf Club og tilbringte dagen der med lunsj, bading og trening! Kjempe hærlig dag J Og rett hjem til mat (Barbique). Sku egentlig begynne med oppgava mi, men fant ut at det heller var koselig å være litt sosial. På byen dro jeg edru og hadde en av mine morsomme kvelder på Farimondt!


13.03.10; Robert 24 år!
Tidlig opp og turen gikk til Zambezi Sun der vi sku ha veiledning med Svanhildur. Herre gud for et paradis og bare 3 stjernes?:O Sykt. Kjempe stort basseng med en kjempe flott restaurant og uteområde. Vi har hørt at det gikk sebra og giraff rundt om kring her så da tok jeg og Marianne ansvar i egne hender og vandret rundt dette store området for å finne de ville dyrene.. Helt uten videre etter å ha tuslet i steikende sol i 20 min, så vi en sebra.. weee.. og gikk rundt hjørnet og så hele 10 stk til :O Så nytt spørsmål; er sebraer hvite med svarte striper, el omvendt???? Veldig vanskelig å si, og diskusjonen var der! Turen gikk tilbake til bassenget der vi koste oss noen timer til! På veg ut herifra var vi litt skuffa for at vi ik fikk sett giraffene, men plutselig så dukket disse opp også.. Tjoheeeei, så mange dyr vi har sett til nå :D Snart alle dyrene i Afrika (sangen). Turen gikk videre til Chrismar Hotel der vi feiret Robert med Mohito i bassenget! Hjem igjen etter et par timer og drakk enda litt mer :P Men en ting sku gjøres før bursdagen til Robert var over, og det er å følge en veldig artig Zambisk tradisjon, altså det å helle øl over bursdagsbarnet. Dette ble fullført med glans! Så gikk turen gikk til Fairmondt nesten edru i dag også! Artig sted det her. Masse bra musikk og veldig mye bevegelse!

14.03.10; How are you? Im OK!
Her i Zambia spør alle deg hvordan du har det uten at du kjenner folket. Men i dag var svaret mitt bare ok! Merker jeg er veldig lei av denne Lariam greia mot Malaria! For sover dårlig om nettene og våkner opp med angst flere ganger. Og i dag var magan og hodet kjempe rart og det varte hele dagen. Masse tanker og mye rart som surret oppe i hodet mitt.. Blir litt redd for at denne lariamen skal ødelegge meg helt.. Men det skl jeg ik la skje!! ;) Vi dro til Dambwa Site, som er en Township! Jeg og AG satt på med en kamerat som vi har blitt kjent med, der han viste oss hvor han var vokst opp hen.. Han fortalte at han var lei av å leve slikt og flyttet ut som ung, der han fikk jobb på et Hotel og klarer å leve for seg selv med ”bra” økonomi.. Med bra mener jeg at det er bra her, men ik bra nok for å leve alene i Norge. Han tjente ca 2mill K, som er ca 2.500 kr! Utrolig at man klarer det, men det er en bra lønning her! Kjempe spennende å høre historier og se ulike steder! J Kvelden gikk til å suge på en Sugarcane (sokker stokk). Det ser ut som en pinne som du skreller ta ytterste laget og det som er inni tygger du ta og sutter ta sukkeret og spytter ut ”pinnene”. Kjempe godt og kjempe sundt?! Haha! Kald dusj og tidlig i seng!

15.03.10; FSP!
Tidlig opp igjen etter å ha følt at jeg har vært på en lang ferie, var ik like greit! Men på sos dro vi og ble hentet av FSP folket. FSP står for Family Strenght Program! Det er en av underprogrammene til sos som gjør nesten alt felt arbeidet for sos! Men her handler det om å adoptere familier, ikke enkelt individer, og styrke disse så de klarer å få en bedre hverdag! Men fremdeles gjelder prinsippet at det bare er de verste tilfellene som får støtte! Etter å ha vært langt inne i Maramba Village (”slummen”) hos FSP sitt kontor, gikk turen tilbake til SOS der vi sku få delta i et møte. Her dukket nasjonal direktøren opp, altså lederen for sos i Zambia. Hun og sine medarbeidere hold tale. Og denne talen startet med å takke meg og Benjamin for at vi hadde arbeidet der i 4 uker, og takke Norge for all støtte dem hadde fått.. Så det er jo kjempe koselig å høre, men også veldig flaut å sitte to hvite der blant kanskje 40 andre zambiske! Så ble litt varm i trøya der jeg satt! Turen gikk tilbake til FSP, der vi spiste lunsj (nshima og en slags saus) og så var med ut i en av områdene for å snakke med noen klienter. Møtet gikk på et av zambiske språkene så vi skjønte ik stort, men artig å være med ut å se hvordan folk bor og har det. Dagen var ferdig halv 4 der jeg dro rett for å trene og så hjem igjen for å spille Yatzi! GOD NATT!!