4 uker allerede!

Olà =)

Nå er det jaggu meg 4 uker siden vi kom hit. Tiden går sinnsykt fort etter vi har begynt på skolen, og kommet inn i den daglige rutina. Nå sitter jeg og Lida rastløse på rommet, vi vet ik hvor vi skl gjøre ta oss. Vi har ik lyst til å sosialisere, ik være aktive, ik lese og ik sove.. Ingenting som frister. Så da sitter vi bare å nærder og får sånne energikikk innimellom! hehe! Det skl ik være så greit. Men i morgen skl vi stå opp kl 7 for å så gå en times tid før skolen begynner =)

I løpet av disse 4 ukene har det samlet seg en hel haug m inntrykk, her kommer noen av de!

Hver dag når vi går til skolen så går vi forbi en rehabiliterings institusjon. Her ser vi all slags funksjonshemninger, fra en brekt arm til en unge på 2år uten bein. I dag så en gammel mann m veldig tynne bein i rullestol, som prøvde å komme seg i bussen! Disse lokalbussene er trange og har svært høyekanter for å komme seg inn i, så han trengte hjelp for å komme seg inn. Og det var ik mange som var behjelplige. Men bussjaføren måtte til slutt hjelpe!

Lrs når vi er på Bombreco (supermarked) å handler, så opplever vi alltid en ny situasjon. Jeg og Lida gikk forbi en litt eldre mann som lå utenfor i en bare tynn grå lang kjole. Han bare lå der, så vi bestemte oss for å gi han de myntene vi hadde. Jeg ga han penga, så titta han opp på lida og fort ned igjen. Vi tålka det som at han ble kjempe flau for at han måtte ligge der og at han virkelig hadde behov for pengene til mat og ik noe annet dritt. Lrs på Bombreco opplever vi stadig at folk foran oss ik har råd til 6 baguetter og må kanskje legge igjen 3 i disken for de har ik nok penger. Thomas prøvde her om dagen å betale for han, men han i disken skjønte ik hva han ville så han fattige måtte bare ta de 3 baguettene han hadde penger til og gå! Når du så har betalt så står det små gutter som gjerne vil hjelpe deg m å bære varene dine til drosja. Thomas ga den ene gutten 2 R$. Gutten lyste opp og ble så sinnsykt glad. Tenk å bli så fornøyd av hele 6kr? Vi legger godt merke til hvor lite det skl til for at andre skal bli glade her. Hvis vi bare vinker, smiler lr sier Olà så blir dem så fornøyde og lyser opp =)

Jeg og Des var i banken her om dagen, rett før vi sku inn buser det ut 3 militærfolk med store geværer. Vi skvatt til og skjønte ik hva som skjedde. De hoppet inn i en tangs og kjørte vekk! Vi var skeptiske om vi faktisk turte å gå inn i banken. Men det gikk bra, vi kom oss ut igjen og tilbake på hotellet. Vi blir ik vandt til å se purken fly rundt m pistoler, det er helt utenkelig for oss som bor i Norge! Men her må de ha det for å ha respekt! Det er helt sykt!

Lrs begynner vi å bli "vant" til all oppmerksomheten ved at vi er hvite. Vi blir plystret på, bærtet på og ropt etter. Så når vi kommer hjem igjen så har vi null reksjon på slike ting! hehe.

Men vi har det helt konge her, masse kos og festligheter =) Vi tar godt vare på hverandre og begynner å kjenne til en liten del av den brasilianske kulturen!

Tchau <3